Ivar Lykke
Norges 17. statsminister / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ivar Lykke (1872–1949) var en norsk politiker og kjøpmann fra Trondheim. Han var formann i Høyres stortingsgruppe og stortingspresident gjennom det meste av 1920-årene, så Norges statsminister og utenriksminister fra 1926 til 1928, da han måtte gjennomføre en stram sparepolitikk.
Ivar Lykke | |||
---|---|---|---|
Født | 9. jan. 1872[1][2] Trondheim[3] | ||
Død | 4. des. 1949[4] (77 år) Trondheim | ||
Beskjeftigelse | Politiker, handelsmann | ||
Barn | Knut Lykke | ||
Parti | Høyre[3] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Norges 17. statsminister | |||
1926–1928 | |||
Regjering | Lykke | ||
Forgjenger | Johan Ludwig Mowinckel | ||
Etterfølger | Christopher Hornsrud | ||
Norges utenriksminister | |||
1926–1928 | |||
Regjering | Lykke | ||
Forgjenger | Johan Ludwig Mowinckel | ||
Etterfølger | Edvard Bull | ||
Stortingsrepresentant | |||
1916–1945 | |||
Valgkrets | Trondheim og Levanger | ||
I 1930-årene konsentrerte han seg mer om utenriks- og handelspolitikken. Han deltok i riksrådsforhandlingene i 1940, der Stortingets presidentskap gav de tyske okkupantene store innrømmelser. Presidentskapet måtte tåle krass kritikk etter frigjøringen i 1945, da Lykke også trakk seg tilbake fra politikken. Han døde få år senere av kreft.
Selv om Lykke innehadde alle de øverste posisjonene i norsk politikk, forsøkte han hver gang å unngå de vervene han ble innstilt til. Han hadde liten tro på sine egne lederevner.[5] Han blir allikevel stående som en av Norges viktigste politikere i mellomkrigstiden.[6]