Ivar Aavatsmark
norsk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ivar Aavatsmark (1864–1947) var en norsk general og politiker (V) fra Høylandet i Namdalen. Han var stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag fra 1907 til 1921 og blant Venstres ledende forsvarspolitikere i tiden rundt den første verdenskrig. Han var Norges forsvarsminister fra 1919 til 1920 og fra 1921 til 1923.
- For lederen av Norges Skogeierforbund med samme navn, se Ivar Aavatsmark (1916–2004)
Ivar Aavatsmark | |||
---|---|---|---|
Født | Ivar Aavatsmark 11. des. 1864[1][2] Høylandet | ||
Død | 1. juli 1947[1] (82 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
Utdannet ved | Krigsskolen Trondheim katedralskole Den militære høyskole | ||
Ektefelle | Ida Flodin (1898–)[3] | ||
Barn | Fanny Aavatsmark MacTaggart Armas Aavatsmark Laila Aavatsmark | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund[4] | ||
Utmerkelser | 13 oppføringer
Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1920)
Kroningsmedaljen 1906 Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930 Storkors av Dannebrogordenen Storkors av Finlands hvite roses orden Storkorsridder av Italias kroneorden Storoffiser av Æreslegionen 3. klasse av Sankta Annas orden Kommandør av 1. klasse av Sverdordenen Ridder av første klasse av Vasaordenen 2. klasse av Frihetskorsets orden Norges Røde Kors hederstegn Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden (1919)[5] | ||
Norges forsvarsminister | |||
22. juni 1921–6. mars 1923 | |||
Regjering | Blehr II | ||
Forgjenger | Karl Wilhelm Wefring | ||
Etterfølger | Karl Wilhelm Wefring | ||
17. juni 1919–21. juni 1920 | |||
Regjering | Knudsen II | ||
Forgjenger | Rudolf Peersen | ||
Etterfølger | Karl Wilhelm Wefring | ||
Stortingsrepresentant | |||
1. januar 1907–31. desember 1921 | |||
Valgkrets | Nord-Trøndelags 3. krets, Snåsa | ||
Signatur | |||
Aavatsmark var forsvarsminister i en tid da forsvaret ble økonomisk nedprioritert, samtidig som mange fryktet en arbeiderrevolusjon i Norge. Aavatsmark stod sentralt i arbeidet med hærordningen av 1910, flåteplanen av 1912, og som en viktig støttespiller for frivillig militærtjeneste i nedgangstiden i 1920- og 1930-årene.[6]
Aavatsmarks karrière i Hæren strakk seg over seks tiår. Han oppnådde generalmajors grad. Han var i mange år sjef for 5. divisjon i Trondheim, deretter sjef for 2. divisjon og kommandant på Akershus festning.
Aavatsmark var lenge engasjert i Den Norske Frimurerorden, og innehadde flere verv. Han fungerte som leder av ordenen under den andre verdenskrig.[7]