Immunitet (medisin)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Immunitet (fra latin immunitas)[1]er et medisinsk begrep som beskriver den situasjon som råder når en organisme har tilstrekkelig med biologiske beskyttelsesmekanismer for å unnvike infeksjoner, sykdommer eller annen uønsket biologisk invasjon. Immunitet er flercellete organismer evne til å motstå skadelige mikroorganismer og involverer både spesifikke og ikke-spesifikke komponenter. De ikke-spesifikke komponentene fungerer som barrierer eller eliminatorer for et bredt spekter av patogener for å stoppe mikroorganismer innen de forårsaker sykdom. Andre deler av immunsystemet tilpasser seg for hver ny sykdom som organismen rammes av og kan generere patogenspesifikk immunitet.
Immunitet er et komplekst biologisk system som kan gjenkjenne og tolerere det som tilhører selvet, og gjenkjenne og avvise det som er fremmed (ikke-selv).[2] Bill Bryson i boken Kroppen beskrev immunsystemet enklere som et «stort og rotete og ikke lett å få tak på... En inntrenger som kommer seg forbi disse ytre forsvarsverkene – og det er relativt få – vil raskt støte på svermer av «egentlige» immunceller, som strømmer ut fra lymfekjertler, benmarg, milten, brisselen og andre kriker og kroker.»[3]
Spesifikk (også kalt adaptiv) immunitet deles ofte i sin tur opp i to deler avhengig av hvordan immuniteten oppstår. Naturlig immunitet oppstår gjennom utilsiktet kontakt med et patogen, mens kunstig immunitet opptrer ved for eksempel vaksinasjon. Både naturlig og kunstig immunitet kan i sin tur deles opp i ytterligere undergrupper, avhengig av hvor lang tid beskyttelsen varer. Passiv immunitet er kortlivet og varer et par måneder, mens aktiv immunitet kan vare livet ut.