Høysangen
tjueandre bok i Bibelen, omfatter 8 kapitler / From Wikipedia, the free encyclopedia
Høysangen (hebraisk: שיר השירים – Šîr haššîrîm, «Sangenes sang»; gresk: ᾎσμα ᾈσμάτων, Âisma Āismátōn; latin: Canticum Canticorum) er en av de bibelske visdomsbøkene i Den hebraiske bibelen (også kalt Tanakh) og Det gamle testamente. Det er en samling kjærlighetsdikt hvor det fortelles om Salomo, en gjeter og en kvinne fra Sjunem. Det norske navnet stammer fra Martin Luthers tyske bibeloversettelse. I den jødiske bibelen finnes Høysangen i siste seksjon, som kalles Ketuvim («Skriftene»).[1]
Høysangen er unik i Den hebraiske bibelen: den vier hverken Jahve, Guds lover, eller pakten mellom israelittene og deres Gud noen interesse, ei heller inneholder den læresetninger eller visdomsord slik som Ordspråkene og Forkynneren gjør (skjønt den har en del slektskap med visdomslitteraturen, slik som tilskrivingen til Salomo indikerer). Isteden feirer den den fysiske kjærligheten, og gir stemme til to elskende som priser hverandre, lengter etter hverandre, og vil skape nytelse for hverandre.[2][1] De to er i harmoni, de begjærer hverandre og gir uttrykk for heftig glede over seksuell intimitet; kvinnene i Jerusalem danner et kor til de elskede, fungerer som et publikum som deltar i de elskendes erotiske møte og letter leserens deltagelse.[2]
I den moderne jødedommen leses Høysangen på sabbaten under pesach (den jødiske påsken). Dette markerer begynnelsen på korninnhøstingen i tillegg til at man minnes utferden fra Egypt.[3] I jødisk tradisjon leses Høysangen som en allegori på forholdet mellom Gud og Israel, i kristendommen som en allegori på Kristus og kirken som «Kristi brud».[4][5] Senere har tekstene bidratt til å utvikle mariologien (teologi om jomfru Maria) og middelalderens brudemystikk. Kirkens menn og tidens moralisme ble oppfordret til å se på kjødets gleder med mistro, men kunne ikke underkjenne Høysangen, i henhold til Umberto Eco, om man leser teksten bokstavelig, hyller den brudens synlige yndighet slik brudgommen så dem:[6]
«Så vakker du er, min elskede! Så vakker du er! Øynene dine er duer bak sløret! Håret ditt er som en geiteflokk, strømmende nedover Gileads fjell.»[7]