Håkon Håkonsson
Norsk konge / From Wikipedia, the free encyclopedia
Håkon IV Håkonsson (norrønt: Hákon Hákonarson) var konge av Norge i perioden 1217–1263.
- For boka av Oluf Vilhelm Falck-Ytter, se Håkon Håkonsen.
Håkon IV Konge av Norge | |||
---|---|---|---|
Født | 1204[1][2][3][4] Folkenborg (Norgesveldet) | ||
Død | 16. des. 1263 Bishop's Palace (Norgesveldet) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Trondheim katedralskole Bergen Katedralskole | ||
Ektefelle | Margrete Skulesdatter (1225–)[5] Kanaga[5] | ||
Far | Håkon III Sverresson | ||
Mor | Inga fra Varteig | ||
Barn | Med frilla Kanga Unge:
| ||
Nasjonalitet | Norgesveldet | ||
Gravlagt | St. Magnuskatedralen | ||
Annet navn | Håkon Håkonsson | ||
Regjeringstid | 1217–1263 | ||
Våpenskjold | |||
Han var sønn av Håkon Sverresson og Inga fra Varteig, født i 1204 på Folkenborg i Eidsberg. Han ble valgt til konge av birkebeinerne i 1217. I løpet av hans regjeringstid ble det slutt på borgerkrigene. Det siste opprøret ble ledet av hans svigerfar, hertug Skule Bårdsson, som ble drept i 1240. I 1247 ble Håkon kronet av kardinal Vilhelm av Sabina i Bjørgvin.
I hans regjeringstid ble Island og Grønland lagt under den norske kronen. Han styrket de diplomatiske båndene til andre land, bl.a. ved å gifte bort datteren Kristina til den kastiljanske kongens bror i 1258. Kongen var foreslått av paven som tysk-romersk keiser (ca. 1250).
Håkon sendte også sendemenn til sultanen av Tunis (1262). I 1263 mobiliserte han en stor leidangsflåte for å forsvare Hebridene etter at den skotske kongen hadde gjort krav på disse en tid. Etter noen få kamper, uten noen videre resultat, la flåten seg i vinterkvarter på Orknøyene. Der døde Håkon den 17. desember i 1263.[6] Kort tid etter blir han flyttet til en grav i Kristkirken i Bjørgvin (Flatøybok 2019,bind 5).