Homeostase
den fysiologiske indre likevekten i en organisme / From Wikipedia, the free encyclopedia
Homeostase eller homøostase (av gr. homoios, lignende eller lik med, og stasis, stopp, stående eller stillestående) betegner den fysiologiske indre likevekten, altså den tendens en organisme har til å opprettholde en konstant, indre likevekt for temperatur, blodtrykk, væskevolum, konsentrasjon av salter og lignende, til tross for at de ytre påkjenninger er varierende.[1]
I alle flercellete organismer utveksler cellene signaler som koordinerer de mange prosessene i hver enkelt celle, til det beste for hele organismen. Dette samarbeidet mellom cellene sikrer at miljøet rundt cellen, det vil si kroppens indre miljø, er hovedsakelig konstant. En rekke organer som for eksempel hjerte, lunger og nyrer bidrar gjennom kontrollerte justeringer av sin virksomhet til homeostasen.[1]
Dagens normalnivå for homeostase er et resultat av en evolusjonær prosess, og kan dermed endres ved nye livsvilkår. Det er dog en prosess som skjer over mange generasjoner. Homeostasens formål er best mulige arbeidsvilkår for kroppens enheter og helhet. Eksempler er som følger; Kroppstemperaturen som holder 36,5–37,5 grader. Pyrogener øker kjernetemperaturen og dreper patogene (sykdomsfremkallende) organismer. Temperatursenteret befinner seg i hypothalamus og regulerer ved behov. Åndedrett (inspirasjon og respirasjon) på 12–18 ganger per minutt, saltkonsentrasjon, væskebalanse og ph.