Herbert von Bismarck
tysk politiker (1849-1904) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Herbert von Bismarck (født 28. desember 1849 i Berlin, død 18. september 1904 i Friedrichsruh) var en tysk politiker. Han var eldste sønn av rikskansler fyrst Otto von Bismarck og dennes hustru Johanna von Puttkammer.
Herbert von Bismarck | |||
---|---|---|---|
Født | Nicolaus Heinrich Ferdinand Herbert von Bismarck 28. des. 1849[1][2][3][4] Berlin[5] | ||
Død | 18. sep. 1904[1][2][3][4] (54 år) Friedrichsruh[6] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Marguerite von Bismarck | ||
Far | Otto von Bismarck[7] | ||
Mor | Johanna von Puttkamer | ||
Søsken | Wilhelm von Bismarck Marie von Bismarck (Ranzau) | ||
Barn | Hannah von Bredow Gottfried Graf von Bismarck-Schönhausen[7] Otto von Bismarck Albrecht von Bismarck Goedela von Keyserling | ||
Parti | Freikonservative Partei | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Gravlagt | Bismarck-Mausoleum | ||
Medlem av | Corps Borussia Bonn[8] | ||
Våpenskjold | |||
I 1874 begynte han utenriksdepartementets tjeneste.[9] Han var først privatsekretær for sin far, men arbeidet også ved flere gesandtskap. Han var i 1882 ambassaderåd i London, i 1884 i St. Petersburg og deretter i Haag. I 1885 ble han understatssekretær og året etter statssekretær for utenrikssaker og dermed leder av utenriksdepartementet. Han fikk tittelen Staatsminister, et sjikt mellom statssekretær og minister, i kongeriket Preussen i 1888.
Da keiser Wilhelm II avskjediget faren, forlot Herbert von Bismarck utenriksministeriet få dager senere.
I 1893 ble han innvalgt i den tyske riksdagen for Deutsche Reichspartei.