Henry A. Wallace
amerikansk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Henry Agard Wallace (født 7. oktober 1888 i Orient, død 18. november 1965 i Danbury) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var landbruksminister 1933–1940, visepresident 1941–1945 og handelsminister 1945–1946. Han var kjent for sine venstresympatier.
Henry A. Wallace | |||
---|---|---|---|
Født | Henry Agard Wallace 7. okt. 1888[1][2][3][4] Orient | ||
Død | 18. nov. 1965[1][2][3][4] (77 år) Danbury[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, skribent, hortonom | ||
Utdannet ved | Iowa State University of Science and Technology | ||
Ektefelle | Ilo Wallace | ||
Far | Henry Cantwell Wallace | ||
Mor | May B. Wallace | ||
Parti | Det demokratiske parti Det progressive parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Glendale Cemetery[6] | ||
USAs visepresident | |||
1941–1945 | |||
President | Franklin D. Roosevelt | ||
Forgjenger | John N. Garner | ||
Etterfølger | Harry S. Truman | ||
Signatur | |||
Han ble uteksaminert fra Iowa State College i 1910, og var redaktør i tidsskrifter om jordbruk før han begynte sin politiske karrière.
Da president Franklin D. Roosevelt gikk inn i sin 4. periode som president ble Wallace erstattet av Harry S. Truman som visepresident. Grunnen til dette var at Roosevelts helse var dårlig, og demokratene ønsket en annen som visepresident (og etterfølger til presidentembedet) dersom han skulle dø før perioden hans var omme. Dette var fordi Wallace ble ansett som litt for liberal, og av enkelte også upålitelig.[7]
Wallace ble i stedet utpekt til handelsminister i 1945. Han ble avskjediget fra den posten i september 1946 av Truman, som nå hadde overtatt etter den avdøde Roosevelt, da Wallace var motstander av den nye regjeringens harde linje mot Sovjet. Noen dager tidligere, den 12. september, hadde Wallace også holdt en oppsiktsvekkende tale[8] i Madison Square Garden der han ga et helt annet syn på hvordan politikken overfor Sovjet skulle bedrives enn det utenriksministeren James F. Byrnes sto for. Truman hadde lest deler av talen og godkjent den på forhånd. Presidenten følte seg derfor ganske skamfull for måten han hadde håndtert hendelsen på.[9]
Wallace stilte opp som presidentkandidat ved valget i 1948 for antikrigspartiet Progressive Party, men endte opp med bare 2,4 % av stemmene.