Hallsteindoktrinen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hallsteindoktrinen var fra 1955 en nøkkeldoktrine i Forbundsrepublikken Tysklands (Vest-Tysklands) utenrikspolitikk. Doktrinen slo fast at opprettelse av diplomatiske forbindelser med DDR (Øst-Tyskland) ville være en uvennlig handling mot Forbundsrepublikken Tyskland.[1]
Doktrinen fikk sitt navn etter Walter Hallstein, daværende statssekretær i Auswärtiges Amt.[1][2]Vest-Tyskland gikk i praksis bort fra Hallsteindoktrinen, da Willy Brandt ble utenriksminister i 1966.[3]