Golda Meir
israelsk diplomat og politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Golda Meir (1898–1978) var en israelsk politiker. Hun var Israels statsminister fra 1969 til 1974 og en av statens grunnleggere. Hun ledet det israelske arbeiderpartiet.
Golda Meir | |||
---|---|---|---|
Født | 3. mai 1898[1][2][3][4] Ukraina (Kiev-guvernementet, Det russiske keiserdømmet)[5][6] | ||
Død | 8. des. 1978[7][8][9][1] (80 år) Jerusalem | ||
Beskjeftigelse | Lærer, politiker | ||
Utdannet ved | University of Wisconsin–Milwaukee North Division High School Wisconsin State College of Milwaukee | ||
Ektefelle | Morris Meyerson (1917–1951) | ||
Barn | Menahem Meir | ||
Parti | Mapai Alliansen Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Palestinamandatet Israel | ||
Gravlagt | Herzlfjellet | ||
Medlem av | Jewish National Council | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Colorado Women's Hall of Fame (1985)[10]
Israel-prisen (1975) Æresdoktor ved Bar-Ilan University Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem Æresdoktor ved Brandeis-universitetet Quetzalordenen Frigjørerens orden Ekvatorialstjernens orden José Matías Delgado-ordenen Honorary citizen of Jerusalem | ||
Israels statsminister | |||
17. mars 1969–3. juni 1974 | |||
Forgjenger | Levi Eshkol | ||
Etterfølger | Yitzhak Rabin | ||
Signatur | |||
Hun ble født i en fattig jødisk familie i Kyiv i Ukraina, som da var underlagt Russland. Da hun var 8 år gammel, utvandret familien til USA for å søke arbeid og tilflukt fra pogromer. Hun utdannet seg til lærer og ble grepet av den sosialistiske sionismen. I 1921 utvandret Golda Meir og hennes mann Morris Meyerson til Palestinamandatet.
Golda Meir hjalp forfulgte jøder med å utvandre til Palestinamandatet, og hun var med på å undertegne den israelske selvstendighetserklæringen av 1948. Hun var arbeids- og utenriksminister i David Ben-Gurions og Levi Eshkols regjeringer.
Da Eshkol døde i 1969, ble Golda Meir statsminister. Hun mente ikke at palestinske arabere hadde noen egen nasjonal identitet, men drøftet i lukkede rom en egen palestinsk stat på Vestbredden, uten å komme nærmere noen løsning. I oktober 1973 ble Israel angrepet av Egypt og Syria (Jom kippur-krigen). Israelerne led store tap før de klarte å mobilisere og slå angriperne tilbake. Krigen førte til en offentlig granskning av den israelske etterretningsbristen. Meirs regjering mistet flertallet ved valget til Knesset i desember 1973.
Meir var verdens tredje kvinnelige regjeringsleder, etter Sirimavo Bandaranaike og Indira Gandhi, og den første som ikke hadde en far eller ektemann som hadde vært stats- eller regjeringsleder før henne.