Gina Krog
norsk politiker og kvinnesaksforkjemper / From Wikipedia, the free encyclopedia
Jørgine Anna «Gina» Sverdrup Krog (født 20. juni 1847 i Flakstad i Lofoten, død 14. april 1916 i Kristiania) var en norsk kvinnesaksforkjemper, venstrepolitiker og redaktør. Hun var den dominerende skikkelsen i den borgerlig-liberale kvinnesaksbevegelsen i sin levetid og en lederskikkelse i kampen for kvinners stemmerett. Hun har blitt kalt «høvdingen i norsk kvinnebevegelse» i sin samtid.
Gina Krog | |||
---|---|---|---|
Født | 20. juni 1847[1][2][3] Flakstadøya[4] | ||
Død | 14. apr. 1916[1][2][3] (68 år) Oslo[4] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, kvinnesaksforkjemper, magazine editor | ||
Søsken | Fredrik Arentz Krog | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge[4] | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1917–)[5] | ||
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Krog grunnla Norsk Kvinnesaksforening (NKF) i 1884, etter forbilde av forløperne til League of Women Voters i USA. Hun var siden også blant grunnleggerne av fire andre organisasjoner som alle sprang ut av NKF: Kvindestemmeretsforeningen (1885), Norske Kvinners Sanitetsforening (1897), Landskvindestemmeretsforeningen (1898) og en paraplyorganisasjon for kvinnebevegelsen, Norske Kvinners Nasjonalråd (1904), der hun ble første Formand.[6] Krog var redaktør for tidsskriftet Nylænde i perioden 1887–1916; tidsskriftet ble først utgitt av Norsk Kvinnesaksforening og fra 1893 av Krog personlig; det ble et av Norges mest innflytelsesrike politiske og kulturelle tidsskrifter, og det sentrale organet for den borgerlige kvinnesaks- og stemmerettsbevegelsen. Krog var et tidlig medlem av Venstre, der hun var varamedlem av landsstyret fra 1909.
Krog stod for en konsekvent og prinsippfast likestillingslinje forankret i et liberalt samfunnssyn, der det avgjørende var at alle uansett kjønn skulle ha lik adgang til alle samfunnets arenaer. Hun var sterk tilhenger av en saksfokusert, reformistisk arbeidsform gjennom systematisk arbeid for lovendringer for å oppnå politisk og juridisk likestilling av kjønnene. Dette omfattet særlig publisistisk virksomhet og kontakt med ledende politikere. Hun var inspirert av den britiske liberale suffragisten Millicent Fawcett og ikke minst av den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA, og tok i NKF til orde for å bruke «den amerikanske plattform» for å kjempe for like rettigheter. I 1894 innførte hun solsikken og fargene gull–hvitt som symboler for kvinnesaksbevegelsen i Norge, etter forbilde av den amerikanske liberale kvinnesaksbevegelsen. Hun regisserte sitt eget ettermæle som den dominerende skikkelsen i kvinnesaksbevegelsen og som en kjølig, dannet kvinnesaksforkjemper som viet seg til saken. Krog hadde et nært forhold til broren Fredrik Arentz Krog, som hun bodde sammen med store deler av livet og som støttet henne materielt, økonomisk og personlig.