Fyrstbispedømmet Liège
From Wikipedia, the free encyclopedia
Fyrstbispedømmet Liège (fransk: Principauté de Liège, nederlandsk: Prinsbisdom Luik) var mellom 980 og 1795 et lite, omtrent 8000 km² stort, katolsk monarki i dagens Belgia og Nederland. Språkene som ble brukt var nederlandsk og fransk, og dets hovedstad var Liège. Liège var en del av Det hellige romerske rike av tysk nasjon, ikke den burgundiske rikskretsen som en del av de omliggende områdene hørte til, men (fra 1500) den nederrhinsk-westfalske. Som navnet sier ble den ledet av en fyrstbiskop, en biskop som samtidig var verdslig hersker. Liège omfattet den største delen av provinsene Liège og belgisk Limburg, og noen eksklaver.
I det 10. århundre fikk biskopen av Liège sekulær makt over deler av bispedømmet, og i årene som fulgte ble det stadig utvidet med nye landområder. For eksempel ble det i 1096 ble det utvidet med hertugdømmet Boullion som ble overdratt til Frankrike i 1678. Fyrstbispedømmet ble oppløst og fordelt i ulike franske departementer da det ble erobret av Frankrike i 1795.
Lièges viktigste byer (fransk: bonnes villes) var Liège, Beringen, Bilzen, Borgloon, Bree, Châtelet, Ciney, Couvin, Dinant, Fosses-la-Ville, Hamont, Hasselt, Herk-de-Stad, Huy, Maaseik, Peer, Sint-Truiden, Stokkem, Thuin, Tongeren, Verviers, Visé og Waremme. Retten til byen Maastricht var delt mellom fyrstbiskopen og hertugen av Brabant, hertugens rolle i dette ble senere overtatt av Nederlandenes Staten-Generaal).