Funny Girl (film)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Funny Girl er en amerikansk biografisk filmmusikal fra 1968, regissert av William Wyler. Manuset ble skrevet av Isobel Lennart og er basert på scenemusikalen Funny Girl. Barbra Streisand, Omar Sharif, Kay Medford, Anne Francis og Walter Pidgeon spilte hovedrollene.
Funny Girl | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Utgivelsesår | 1968 | ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 149 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | William Wyler | ||
Produsent | Ray Stark | ||
Manusforfatter | Isobel Lennart | ||
Basert på | Funny Girl av Isobel Lennart, Jule Styne og Bob Merrill | ||
Musikk | |||
Sjeffotograf | Harry Stradling | ||
Klipp |
| ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | |||
Annen informasjon | |||
Budsjett | 8, 5 millioner dollar[1] | ||
Totalomsetning | 52 eller 58, 5 millioner dollar (USA)[2][3] | ||
Prod.selskap | Columbia Pictures | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Filmen handler om den eksentriske tenåringsjenta Fanny Brice (Streisand), som drømmer om en karrière innen teater. Hun får etter hvert jobb på et vaudevilleteater og arbeider seg oppover karrièrestigen. En dag har hun blitt en stor Broadway-stjerne under Florenz Ziegfelds (Pidgeon) ledelse. Hun gifter seg med en sjarmerende ungkar (Sharif) og stifter familie, men ektemannens uberegnelige gamblerkarrière står i veien for lykken i forholdet deres.
Lennarts filmmanus er basert på scenemusikalen, mens Streisand gjentok rollen som Fanny. Jule Styne og Bob Merrill, som hadde komponert og skrevet låtene for musikalen, skrev nye sanger for filmen, blant annet tittelsporet «Funny Girl». Flere sanger fra musikalen ble kuttet ut, mens tre sanger som Brice selv har fremført ble lagt til, blant annet sluttsangen «My Man». Innspillingen varte fra august til desember 1967.
Filmen hadde verdenspremière i New York 18. september 1968. Den fikk god kritikk, spesielt for Streisands rolletolkning, og ble en publikumssuksess med en totalomsetning på over 50 millioner dollar i billettinntekter. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen. Filmen ble nominert i ytterligere sju kategorier, blant annet beste film, beste kvinnelige birolle (Medford), beste musikalmusikk (Walter Scharf) og beste sang (Styne og Merrill). Streisand vant også en Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie.
Filmmusikalen fikk oppfølgeren Funny Lady i 1975. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 16. beste filmmusikal fra USA, samt tidenes 41. beste kjærlighetsfilm fra USA. Låtene «People» og «Don't Rain on My Parade» ligger i tillegg på listen over filmhistoriens beste amerikanske filmlåter. Filmen ble innlemmet i National Film Registry i 2016, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle». Funny Girl har blitt analysert for skildringen av sin jødiske hovedfigur, samt for sine multikulturelle undertoner.