Friedrich Loeffler
From Wikipedia, the free encyclopedia
Friedrich August Johannes Loeffler (født 24. juni 1852 i Frankfurt an der Oder i Preussen, død 9. april 1915 i Berlin) var en tysk bakteriolog.
Friedrich Loeffler | |||
---|---|---|---|
Født | Friedrich August Johannes Loeffler 24. juni 1852[1][2][3][4] Frankfurt (Oder)[5] | ||
Død | 9. apr. 1915[1][2][3][4] (62 år) Berlin (Det tyske keiserrike)[6] | ||
Beskjeftigelse | Militærlege, universitetslærer, virolog, bakteriolog, historiker | ||
Akademisk grad | Doktorgrad[7] | ||
Utdannet ved | Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Doktorgrads- veileder | Robert Koch | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Det tyske riket | ||
Gravlagt | Alter Friedhof | ||
Medlem av | Académie nationale de médecine Corps Guestfalia Greifswald Pépinière-Corps | ||
Loeffler ble dr. med. i 1874 og kom som militærlege inn på hygienen og ble ansatt i 1879 ved Reichsgesundheitsamt i Berlin. Årene 1888–1899 var han professor i hygiene ved Greifswalds universitet, hvorpå han ble forflyttet til Berlin som ekstraordinær] og fra 1900 ordinarie medlem av Gesundheitsamt. Fra 1913 var han leder for Robert Koch-Institut i Berlin.
Loeffler utførte sammen med Robert Koch og Georg Gaffky undersøkelser om desinfeksjon med vanndamp, og var den første som påviste den tilstand som kalles immunitet. Han publiserte et meget stort antall avhandlinger, hvori han blant annet meddelte oppdagelsen av rotsbasillen (1882), difteribasillen (1884), pseudodifteribasillen (1887), og svinepestens basille (1886). Han forsøkte å fremkalle immunisering for munn- og klovsyke, men klarte ikke å identifisere mikroben. Han klarte imidlertid å påvise at det fantes ved filtreringsforsøk.[8] Viruset var det første identifiserte virus knyttet til dyreriket (ca ti år tidligere hadde Dmitrij Ivanovskij og Martinus Willem Beijerinck oppdaget tobakksmosaikkviruset, knyttet til planeriket).
Han forbedret den bakteriologiske teknikk ved å innføre bruken av beisemidler.
Han redigerte fra 1887 sammen med Leuckart og Uhlworm «Central-Blatt für Bakteriologie».