Freiwirtschaft
From Wikipedia, the free encyclopedia
Freiwirtschaft (tysk: «friøkonomi») er en økonomisk modell, basert på Silvio Gesells tanker om en stabil og liberal markedsøkonomi uten monopolrenter gjennom eiendom av penger, grunn eller handelsrettigheter, der det råder fullbeskjeftigelse blant befolkningen.
Etter friøkonomisk oppfatning danner mark- og pengerenten en urettferdig og seg selv bestandig forsterkende omfordelingsprosess av formue fra de fattige til de rike. Sosial rettferdighet skal ikke bli realisert gjennom forbud, men for det første gjennom «Freiland» (friland), forklart som overføring av grunn i felleseie, med samtidig privat bruk mot bruksavgifter til fellesskapet og for det andre gjennom bruk av «Freigeld» (fripenger), der markedet formidler produksjon og konsum, som i hvilken som helst annen type markedsøkonomi.
Private eller offentlige bedrifter bærer risikoen for sin virksomhet og oppnår med kapitalinnsatsen en vinstavhengig avkastning. Pengeformuen pålegges en negativrente for å «omløpssikre» den, dvs. at omsetningshastigheten høyes, slik at nok midler for investeringer står til rådighet. Samtidig skal frilandreformen overføre inntekter uten ytelse, som oppstår gjennom privat grunneiendom, til fellesskapet.
Avhengig av den respektive forfatterens forsknings-/interesseområde/-tema er det blitt foretatt noen forsøk på å tilskrive friøkonomi en henholdsvis anarkistisk[1][2], fascistisk/høyreekstrem[3], kapitalistisk[4], kommunistisk[5] eller liberal(isitsk)[6] orientering, men selvforståelsen går mot å betegne seg som en tredje (alternativ) veg.[trenger referanse]