Fredrik Vogt
Norsk ingeniør, professor / From Wikipedia, the free encyclopedia
Fredrik Vogt (født 23. desember 1892 i Kristiania, død 26. januar 1970 i Oslo) var en norsk ingeniør og professor. Han var rektor ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) og generaldirektør i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.
Fredrik Vogt | |||
---|---|---|---|
Født | 23. des. 1892 Christiania | ||
Død | 26. jan. 1970[1] (77 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Ingeniør, professor | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
Far | Johan Herman Lie Vogt | ||
Søsken | Thorolf Vogt Johan Vogt Jørgen Vogt | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Institusjoner | Norges Tekniske Høgskole og Norges vassdrags- og energidirektorat |
Han ble opptatt ved NTH i 1910 og tilhørte dermed det første kullet av studenter. Etter noen år i arbeidslivet tok han doktorgrad med en avhandling om svingekamre, en viktig komponent i vannveien i vannkraftverker. I 1930 ble han professor i mekanikk ved NTH. Vogt ble valgt til rektor i 1936 og hadde denne stillingen til han ble presset til å forlate NTH av den tyske okkupasjonsmakten i 1941. På grunn av sin deltagelse i motstandsbevegelsen forlot han Norge i 1943, og kom seg over til London via Sverige. I London var han tilknyttet London-regjeringen (den norske eksilregjeringen) og engasjerte seg i arbeid for Industrikomiteen med planlegging av kraftforsyning og industrireisning etter krigen.
Vogt fortsatte som rektor etter andre verdenskrig til han i 1947 ble utnevnt til generaldirektør i NVE etter at industriminister Lars Evensen hadde håndplukket ham. Her var han en sentral strateg i oppbyggingen av elektrisitetsforsyning for kraftkrevende industri og alminnelig forbruk.
Vogt hadde stor arbeidskapasitet, i tillegg hadde han gode evner til å kombinere detaljkunnskap som forsker, praktisk innsikt som ingeniør, og administrasjon som leder. Han hadde et stort kontaktnett som var viktig for strategisk planlegging. Han var regnet som en av de fremste fagpersoner innenfor vannkraftutbygging i Norge, noe som førte til at han også fikk stillinger i internasjonale organer.