Fasti
From Wikipedia, the free encyclopedia
Fasti (latin fas, av fastus)[1] var kalenderen i Romerriket. Opprinnelig betød ordet «dager det kunne holdes rettergang» (og lignende sivile gjøremål), og det motsatte var dies nefasti (eller feriae) – festdager, men ordet fikk etter hvert en utvidet betydning av «kalender» eller «fortegnelse over dager». Etter Romerrikets nedgang fortsatte ordet fasti å bli benyttet i tilsvarende nedtegnelser i det kristne Europa og i senere vestlig kultur. På den romerske republikkens tid fantes det om lag 40 festdager i løpet av året. I den etterfølgende keisertiden ble antallet festdager utvidet.
Forfatteren Ovids dikt Fasti er en poetisk-didaktisk framstilling av festdagene.