Ernst Robert Curtius
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ernst Robert Curtius (født 14. april 1886 i Thann i Alsace (da Tyskland, nå Frankrike), død 19. april 1956 i Roma) var en tysk romanist. Han var i slekt med arkeologen Ernst Curtius.
Ernst Robert Curtius | |||
---|---|---|---|
Født | 14. apr. 1886[1][2][3][4] Thann[5] | ||
Død | 19. apr. 1956[1][2][3][4] (70 år) Roma[6] | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, oversetter, universitetslærer, litteraturkritiker, skribent, romanist, litteraturhistoriker | ||
Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Humboldt-Universität zu Berlin Université de Strasbourg | ||
Far | Friedrich Curtius (Beamter) | ||
Søsken | Olympia von Weizsäcker Greda Picht | ||
Nasjonalitet | Tyskland[7] | ||
Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Medieval Academy of America (1939–) (Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America)[8] Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1951) Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America (1939)[8] |
Curtius etablerte utforskningen av den latinske middelalderen innenfor litteraturvitenskapen, og anses som en av de mest fremstående ekspertene på middelalderens litteratur og som en av de betydeligste representantene for tyskspråklig romanistikk.[trenger referanse] Han er best kjent for verket Europäische Literatur und Lateinisches Mittelalter, et studium over middelalderens latinske litteratur og dens påvirkning på den samtidige litteraturen på moderne europeiske språk. Boken var i stor grad medvirkende til å innføre begrepet «topos» innenfor litteraturen.
Curtius ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.