Ernst Haeckel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ernst Heinrich Philipp August Haeckel (født 16. februar 1834 i Potsdam, død 9. august 1919 i Jena) var en tysk zoolog og filosof som gjorde Charles Darwins arbeider kjent i Tyskland og på dette grunnlag bygde opp en avstamningslære for menneskeheten. Han regnes også som embryologiens far.
Ernst Haeckel | |||
---|---|---|---|
Født | Ernst Heinrich Philipp August Haeckel 16. feb. 1834[1][2][3][4] Potsdam (Kongeriket Preussen, Provinsen Brandenburg)[5][6] | ||
Død | 9. aug. 1919[1][2][3][4] (85 år) Jena (Weimarrepublikken)[7][6][8] | ||
Beskjeftigelse | Biolog, lege, zoolog, filosof, naturviter, økolog, ornitolog, universitetslærer, iktyolog, botaniker, oppdagelsesreisende, fotograf, skribent | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Doktorgrad[9] | ||
Utdannet ved | Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Humboldt-Universität zu Berlin[10] | ||
Doktorgrads- veileder | Johannes Peter Müller (1857)[11] | ||
Ektefelle | Anna Sethe Agnes Huschke | ||
Far | Carl Haeckel | ||
Barn | Walter Haeckel Elisabeth Haeckel | ||
Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Kongeriket Preussen | ||
Medlem av | 8 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Kungliga Vetenskapsakademien Zoological Society of London Accademia Nazionale dei Lincei Bayerische Akademie der Wissenschaften American Philosophical Society[12] Accademia delle Scienze di Torino (1898–)[6] Det tyske monistforbund | ||
Utmerkelser | Darwinmedaljen (1900)[13] Cothenius-Medaille (1864) Darwin–Wallace Medal (1908)[14] Linnean Medal (1894) Premio Bressa (1895)[15] | ||
Haeckel var lege og senere professor for sammenlignende anatomi. Han var en av de første som betraktet psykologien som en gren av fysiologien. Han utviklet en del begreper som senere er blitt de gjengse faguttrykk innen biologien, både på tysk og en rekke andre språk. Ett slikt begrep er økologi.
Han anså også politikk som anvendt biologi. Dette og andre standpunkter ble etter hans død innsanket av nazistene og ble brukt til å begrunne eller støtte opp om nazismens rasisme og «Sozial-Darwinismus». Han var en viktig forløper for den nazistiske eugenikk eller rasehygiene.
I dag leses hans populærvitenskapelige og hans polemiske verker og reiseberetninger mer for deres historiske og idehistoriske betydning (et særlig viktig skrift i så måte er verket «Die Welträthsel» av 1899 og det posthumt utgitte «Briefe aus Insulinde», 1924). I «bestselleren» Die Welträthsel reagerer han på fysiologen Emil Heinrich du Bois-Reymonds tese ignoramus et ignorabimus (lat., ca: «Vi vet det ikke og kommer aldri til å få vite det») som uttrykker en radikal skepsis mot naturvitenskapenes evne til å oppklare «verdensgåtene».
Men hans rent vitenskapelige verk fortsetter å inspirere forskere. Man kan fremheve hans «Generelle Morphologie» fra 1866, som ble verdens første lærebok i biologi skrevet på grunnlag av Darwins evolusjonsteori, og hans «Anthropogenie» fra 1874, der Haeckel ved hjelp av sammenlignende anatomi undersøker menneskets opprinnelse i dyreriket og rekonstruerer dets stamhistorie. Man kan også nevne hans i dag mindre leste «Systematische Phylogenie», et trebinds monumentalverk om hele dyreriket som ble offentliggjort i årene 1894 til 1896.