Ernie Pyle
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ernest Pyle (født 3. august 1900, død 18. april 1945) var amerikansk journalist, mest kjent som krigskorrespondent under andre verdenskrig.
Ernie Pyle | |||
---|---|---|---|
Født | 3. aug. 1900[1][2][3][4] Dana | ||
Død | 18. apr. 1945[1][2][3][4] (44 år) Iejima | ||
Beskjeftigelse | Journalist, skribent, krigskorrespondent | ||
Utdannet ved | Indiana University | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Purple Heart Pulitzer Prize for Correspondence (1944) | ||
Som journalist før krigen reiste han over det meste av USA og skrev om hverdagslivet i de mest avsidesliggende områder.
Under krigen skrev han hjem, først fra krigsskueplassene i Europa, senere fra Asia og hans beretninger ble publisert i mer enn 300 dagsaviser i USA. Han skrev lite om generaler, strategi ut og de store slag, men om den vanlige fotsoldat, og han ble lest ved hvert eneste frokostbord over hele USA. Hans lesere fikk forståelsen av at det var deres egne sønner han skrev om.
Han var en av de mest kjente krigskorresponenter og vant Pulitzerprisen for 1944.
Pyle ble drept under kamphandlinger i Okinawa. Han var en av få sivilister som har fått den amerikanske militære utmerkelsen, Purple Heart.