Elwin Bruno Christoffel
tysk fysiker og matematiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Elwin Bruno Christoffel (født 10. november 1829 i Monschau, død 15. mars 1900 i Strassbourg) var en tysk matematiker som også bidro til utviklingen av teoretisk fysikk. Han er mest kjent som en av grunnleggerne av tensoranalysen som spilte en avgjørende rolle i Einsteins formulering av generell relativitetsteori.
Elwin Bruno Christoffel | |||
---|---|---|---|
Født | 10. nov. 1829[1][2][3][4] Monschau[5] | ||
Død | 15. mars 1900[1][2][3][4] (70 år) Strasbourg[6][5] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Doktorgrads- veileder | Ernst Eduard Kummer[7] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet KStV Askania-Burgundia Berlin | ||
Christoffel ble født i den lille byen Monschau syd for Aachen hvor faren var kjøpmann. Her vokste han opp og fikk hjemme opplæring i språk og matematikk etter avsluttet folkeskole. I 1844 fikk han plass ved et gymnasium i Køln hvor han ble uteksaminert i 1849 med utmerkelse.[8]
I 1850 begynte Christoffel å studere matematikk ved Universitetet i Berlin. Her syntes matematikeren Dirichlet å ha hatt størst betydning for hans senere utvikling. Men han fulgte også forelesninger i fysikk. Da han mottok sin doktorgrad i 1856 etter et års militærtjeneste, var denne også basert på en avhandling om elektrisk ledning i homogene materialer. Samme år reiste han tilbake til Monchau, delvis for å ta vare på sin aldrende mor. Han ble der i tre år og studerte videre på egen hånd. Etter dette oppholdet omtaler han seg som en «matematisk fysiker».
Da han i 1859 reiste tilbake til Berlin, ble han omtalt som en vanskelig og innesluttet person.[9] Han mottok der sin habilitasjon slik at han kunne undervise som «Privatdozent» de følgende tre år. Han fikk da en stilling som professor ved den tekniske høyskolen ETH i Zürich etter Dedekind. Der bygde han opp et nytt institutt i matematikk og naturvitenskap som fikk stor betydning. Han gjorde seg her bemerket både som foreleser og forsker. I 1868 ble han valgt inn som «korresponderende medlem» i det prøyssiske vitenskapsakademiet i Berlin.
Denne anerkjennelse bidro til at han samme år ble kallet til et professorat ved «Gewerbeakademie» i Berlin, det som idag er Technische Universität. Men Christoffel hadde vanskeligheter i sin nye stilling i konkurranse med det mer anerkjente universitetet i byen. Så da universitetet i Strassbourg skulle reorganiseres etter den fransk-prøyssiske krigen 1870-1871, aksepterte Christoffel oppgaven med å bygge opp i nytt og moderne institutt for matematikk der i byen. Han lyktes med dette på samme måte som tidligere i Zürich samtidig som han selv bidro aktivt til forskningsaktiviteten.[10]
Christoffel gikk av fra stillingen ved universitetet i Strassbourg da han var 65 år. Fem år senere døde han. Han hadde ikke vært gift og etterlot seg ingen arvinger.