Elizabeth Bowes-Lyon
Dronningmoren / From Wikipedia, the free encyclopedia
Elizabeth av Storbritannia (født Lady Elizabeth Angela Marguerite Bowes-Lyon, 4. august 1900 i London eller i Hitchin, død 30. mars 2002 i Windsor i England) var dronning av Storbritannia i regjeringstiden til sin mann, kong Georg VI (1936–1952). Etter hans død ble hun omtalt som dronningmoren for å skille henne fra datteren dronning Elizabeth II.
Elizabeth Bowes-Lyon | |||
---|---|---|---|
Født | The Honourable Elizabeth Angela Marguerite Bowes-Lyon 4. aug. 1900[1][2][3][4] Hitchin[5] London | ||
Død | 30. mars 2002[1][2][3][4] (101 år) Royal Lodge[6][7] | ||
Beskjeftigelse | Gemal (1936–1952), aristokrat, Dronningmor (1952–2002) | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Georg VI av Storbritannia (1923–1952)[1][8][9][10] | ||
Far | Claude Bowes-Lyon[1][8] | ||
Mor | Cecilia Nina Cavendish-Bentinck[8][9] | ||
Søsken | 9 oppføringer
Violet Bowes-Lyon (eldre søster)[8]
Mary Bowes-Lyon (eldre søster)[8] Patrick Bowes-Lyon, 15. jarl av Strathmore og Kinghorne (eldre bror)[8] John Herbert Bowes-Lyon (eldre bror)[8] Alexander Bowes-Lyon (eldre bror)[8] Fergus Bowes-Lyon (eldre bror)[8] Rose Bowes-Lyon (eldre søster)[8] Michael Bowes-Lyon (eldre bror)[8] David Bowes-Lyon (yngre bror)[8] | ||
Barn | Elizabeth II[1][8] Margaret av Storbritannia[1][8] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia[11][12] Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1927–) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Gravlagt | King George VI Memorial Chapel (2002–)[13] | ||
Medlem av | Royal Society (1956–) (Royal Fellow of the Royal Society)[14] | ||
Utmerkelser | 26 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Indias kroneorden Companion of the Order of Canada Det kongelige Victoriakjedet (1937) Krigskorset Victoria Medal of Honour (1961) Albert-medaljen (1974) Lady of the Garter (1936)[15] Tistelordenen New Zealand-ordenen Georg VIs familieorden Elisabeth IIs familieorden Sankt Savas orden Romanias kroneorden Dame Grand Cross of the Order of the Lion of the Netherlands Order of the Precious Crown, 1st Class Order of Ojaswi Rajanya Sankta Olgas og Sankta Sofias orden Uavhengighetsordenen Honorary citizen of Volgograd (2000) Storkors av Solordenen Storkorsdame av Royal Victorian Order Storkorsdame av Order of the British Empire Dekorasjon av det Kongelige Røde Kors Royal Fellow of the Royal Society (1956)[14] Honorary Fellow of the Royal College of Surgeons (1950)[16] | ||
Fyrstehus | Bowes-Lyon | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Hun var yngste datter av Claude Bowes-Lyon (1855–1944), senere 14. jarl av Strathmore og Kinghorne, og hans hustru Nina Cecilia Cavendish-Bentinck (1862–1938).
26. april 1923 giftet hun seg med prins Albert, hertug av York, senere kong Georg VI, sønn av kong Georg V av Storbritannia (1865–1936) og dronning Mary (1867–1953), i Westminster Abbey i London.
Sammen fikk de to døtre: prinsesse Elisabeth, senere dronning Elisabeth II (født 21. april 1926, død 8. september 2022) og prinsesse Margaret (født 21. august 1930, død 9. februar 2002).
I 1936 abdiserte kong Edvard VIII uventet, noe som gjorde Elizabeth til dronning ved sin manns side. Under andre verdenskrig bodde kong Georg VI og dronning Elizabeth i London, selv etter at Buckingham Palace ble bombet. Kongens helse skrantet med årene, og Elizabeth la skylden på Wallis Simpson,[trenger referanse] kvinnen var grunnen til at Edvard VIII abdiserte i 1936. Kong George VI døde 6. februar 1952, 56 år gammel.
Etter sin manns død ble hun etterhvert bare kjent som dronningmoren, da hennes datter var blitt monark, dronning Elizabeth II. Hun høstet stor popularitet med årene og var en ivrig deltaker ved offisielle tilstelninger i inn- og utland, og hun var en stor og viktig støtte for sin unge datter i hennes første år som dronning.[trenger referanse]
I 1980-årene ble hun kjent som «britenes bestemor».[trenger referanse] Både 90-årsdagen og 100-årsdagen ble feiret stort i London, men de siste årene hennes var preget av hennes høye alder, datteren Margarets sviktende helse og død og de mange skilsmissene blant hennes barnebarn. Hun lot seg likevel hylle på 101-årsdagen sin i august 2001, som hun alltid gjorde på bursdagen den 4. august. Siste gangen hun viste seg offentlig var da prinsesse Margaret ble stedt til hvile 15. februar 2002, på dagen 50 år etter at ektemannen Georg VI var blitt gravlagt.
Dronningmoren døde 30. mars 2002 etter en tid med sviktende helse.