Edvard den eldre
From Wikipedia, the free encyclopedia
Edvard den eldre (angelsaksisk: Eadweard cyning; født ca. 874–877, død 17. juli 924) var konge av Wessex fra 899 ved å etterfølge sin far Alfred den store og til sin død da han var konge av meste av dagens England. Han ville normalt være regnet som Edvard I, men etter normannisk tradisjon begynte man etter Vilhelm Erobreren å telle på nytt, slik at det tre kongene som het Edvard før den tid er kjent ved sine tilnavn.
Edvard den eldre Konge av angelsakserne | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 874–877 Wantage (Kongedømmet Mercia) | ||
Død | 17. juli 924 Farndon | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Ecgwynn , Ælfflæd, Ædgifu | ||
Far | Alfred av England[1] | ||
Mor | Ealhswith av Mercia[1] | ||
Søsken | Ælfthryth, grevinne av Flanders[1] Æthelgifu[1] Æthelweard[1] Æthelflæd[1] | ||
Barn | Æthelstan, Edmund, og Eadred og en rekke andre | ||
Nasjonalitet | Wessex | ||
Gravlagt | Winchesterkatedralen | ||
Annet navn | Edvard den eldre | ||
Regjeringstid | 899–924 | ||
Tittelen han arvet fra sin far var konge av Wessex, men på dette tidspunkt kontrollerte Wessex store deler av dagens England og han regnes derfor som konge av England og ikke bare av Wessex. Hans hoff var i Winchester, tidligere hovedstaden i kongeriket Wessex. Han erobret østlige Midlands og East Anglia fra danene i 917 og ble hersker av kongedømmet Mercia i 918 ved sin søster Æthelflæds død. Alle unntatt to av hans chartere har gitt ham tittelen som Anglorum Saxonum rex, «konge av angelsakserne».[2] Han var den andre kongen av angelsakserne da denne tittelen ble opprettet av Alfred.[2] Edvards mynter var preget med EADVVEARD REX.[3] Kronikørene nedtegnet at hele England «aksepterte Edvard som herre» i 920,[4] men fakta er at York fortsatte å prege sine egne mynter, noe som antyder at Edvards autoritet ikke var akseptert i det norrøne Northumbria.[5] Edvards tilnavn «den eldre» ble første gang benyttet i Wulfstans helgenbiografi Livet til sankt Æthelwold (ca 996) for å skille ham fra den senere kong Edvard Martyren