Donnchad mac Briain
From Wikipedia, the free encyclopedia
Donnchad mac Briain eller Donough O'Brien[note 1] (død 1064) var konge av Munster i Irland, fra en gang mellom 1014 og 1025 til 1063. Han gjorde også krav på å være overkonge av Irland, og hadde på 1020-tallet formelt herredømme over to tredjedeler av øya. Han blir imidlertid ikke regnet som en av Irlands overkonger, verken i de samtidige annalene eller av senere historikere.
Donnchad mac Briain | |||
---|---|---|---|
Død | 1064 Roma | ||
Beskjeftigelse | Konge | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Cacht, Gormlait, Driella(?) | ||
Far | Brian Boru[1] | ||
Mor | Gormflaith[1] | ||
Søsken | Tadc mac Briain Sigtrygg Silkeskjegg | ||
Barn | Murchad, Derbhforgaill, Domnall, Lórcan, med flere. | ||
Gravlagt | Santo Stefano Rotunda | ||
Regjeringstid | 1014/1025–1063 | ||
Forgjenger | Brian Boru/ Dúngal Ua Donnchada | ||
Etterfølger | Toirdelbach Ua Briain | ||
Donnchad var sønn av Brian Boru, den mest berømte kongen i Irlands historie. I irsk historieskriving har Donnchad kommet i skyggen av sin far, og også av sin nevø, rival og senere etterfølger Toirdelbach ua Briain. Donnchad var likevel blant de mektigste kongene i Irland over en periode på nesten 40 år. Gjennom å konsolidere ættens makt over Munster la han grunnlaget for at Brian Borus etterkommere skulle dominere Munster de neste 500 år.
Selv om han tidlig kan ha forlatt sin ambisjon om å få herredømme over hele Irland, førte han en aktiv politikk også utenfor Munster. Gjennom allianser med Man og Hebridene og forsøk på å få kontroll over Dublin, påvirket han hele området rundt Irskesjøen. Han fikk vedtatt lover i samarbeid med kirkens ledere, noe som ble videreført i kirkereformene på 1100-tallet hvor hans etterfølgere Toirdelbach og Muirchertach var sentrale pådrivere.
I løpet 1050-tallet ble Donnchad utfordret av Toirdelbach om herredømmet i Munster. Med støtte fra Áed av Connacht og Diarmait av Leinster tvang Toirdelbach, etter et tiår med krigføring, Donnchad til å abdisere i 1063. Donnchad forlot Munster og dro til Roma som pilegrim, hvor han døde i 1064.