Det ville vesten
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det ville Vesten (engelsk: The Wild West eller The American Frontier) er en betegnelse som sammenfatter geografi, historie, folkeminne, litterære uttrykk og populærkultur om livet i den amerikanske menneskelige ekspansjon vestover i Nord-Amerika. Det begynte med de engelske bosetningene i de amerikanske kolonier tidlig på 1600-tallet og endte med at de siste gjenværende territoriene ble opptatt som delstater i Amerikas forente stater tidlig på 1900-tallet. Den vestlige halvdelen av USA i perioden rundt andre halvdelen av 1800-tallet, særlig tiden mellom 1848 og 1890, er den tiden som i populærkulturen oppfattes som «Det ville vesten» og som amerikanere gjerne omtaler som «The Old West», og som jevnlig overdriver på romantikken og volden på denne tiden.
Lokalisering: historisk i rekkefølge av innlemmelse:
|
Som definert av historikerne, er ville vesten den historie som forteller om opprettelsen og forsvaret av samfunnene, bruken av landet, utviklingen av markedet, og dannelsen av delstatene. Det er en fortelling om erobring, men også om overlevelse, utholdenhet, og samkjøring av folk og kulturer som fødte og fortsatte livet i Amerika.[1] Gjennom avtaler med utenlandske nasjoner og innfødte stammer; politiske kompromisser; militære erobringer; etableringen av lov og orden; byggingen av bondegårder, farmer, rancher, og byer; avmerking av stier, løyper og tråkk gjennom villmarken, graving av gruver; og tiltrekke seg store migrasjoner av utlendinger, ekspanderte USA fra kyst til kyst. Således oppfylte således den unge nasjonens sin «forhåndsbestemt skjebne», overbevisningen om at det var skjebnebestemt at USA skulle ekspandere fra Atlanterhavet på østkysten til Stillehavet i vest, og dermed dekke hele det nordamerikanske kontinent (Canada unntatt). Uttrykket ble brukt første gang på midten av 1800-tallet som forsvar for amerikansk territoriell ekspansjon. Historikeren Frederick Jackson Turner i hans «Frontier Thesis», tese om grensen (1893)[2] teoretiserte at the frontier, «ville vesten», var en prosess som omformet europeere til et nytt folk, amerikanere, hvis verdier fokuserte på likhet, demokrati, og optimisme, foruten også individualisme, selvtillit, og selv vold. Denne selvbevisstheten og retten til å ekspandere vestover førte også til en etnisk utryddelsen av den innfødte urbefolkningen, de amerikanske indianere, en del av historien som ikke er like populær eller uten kontrovers.
Etter hvert som de amerikanske grensetraktene, the frontier, har gått over i historien, har mytene om ville vesten i litteraturen, filmen og populærkulturen tatt et bestemt nostalgisk grep om fantasien og forestillingene til både amerikanere og utlendinger. USA er nær usedvanlig i valg av sitt ikoniske selvbilde. En historiker har slått fast at ingen annen nasjon har tatt en bestemt tid og sted fra sin fortid og produsert en konstruksjon av fantasi og forestilling som er likestilt den amerikanske skapelsen av ville vesten.[3]