Det kinesiske tributtsystemet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det kinesiske tributtsystemet var en diplomatisk og hierarkisk orden mellom Kina og nabolandene som preget Øst-Asia i mange hundre år. Naboland som ble tok del i tributtsystemet, ble sosialisert inn i en sinosentrisk internasjonal orden.[1] Dette som en motsats til den eurosentriske ordenen i den vestlige verden. Nabolandene ble hierarkisk rangerte overfor Kina, så Korea og Vietnam stod over Japan, Ryukyuøyene, Siam, Burma og andre.[2] Det var den kulturelle tilknytningen til Kina, ikke det økonomiske eller militære styrkeforholdet, som avgjorde statusen i hierarkiet. Nabolandene beholdt sin suverenitet, så underkastelsen må forstås som kulturell, ikke politisk eller juridisk. Nabolandene måtte betale en tributt (朝貢, cháo gòng) til Kinas keiser.[3]
Tributtsystemet kan ha vært et stabiliserende element i østasiatisk internasjonal politikk, og bidratt til at Kina, Japan, Korea og Vietnam kun utkjempet to okkupasjonskriger mot hverandre mellom 1368 og 1841.[4] Det er usikkert om tributtsystemet hadde en fremtreden plass i bevisstheten, eller bare var et løst sett med normer og forventninger i møte med kinesisk kultur. Hvor lenge systemet var i funksjon, er også omstridt. Noen hevder at systemet begynte i det vestlige Han 100–200 år f.Kr., og at det var i funksjon i ulike avskygninger i rundt 2 000 år.[5] Motsatt argumenterer andre for at systemet kun hadde betydning mot slutten av Ming-dynastiet og i begynnelsen av Qing-dynastiet, det vil si omkring 1600-tallet.[6]