Dendrittiske celler
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dendrittiske celler (fra gresk: δένδρον (déndron) – tre) er immunceller som utgjør en viktig del av pattedyrs immunforsvar. Cellens hovedfunksjon er å ta opp og bearbeide antigener fra vev og blod, og deretter å presentere til andre immunceller. Dendrittiske celler regnes som de viktigste antigenpresenterende cellene, særlig mot en infeksjon kroppen ikke har møtt på før. Grunnet egenskapen til å bearbeide og presentere et nytt antigen for deretter å stimulere og aktivere det ervervede immunforsvaret, blir dendrittiske celler regnet som lenken mellom det medfødte immunforsvaret og det ervervede immunforsvaret. Dendrittiske celler kan også være toleranseinduserende og spiller da en viktig rolle i å bestemme hva immunsystemet reagerer mot.[1][2]
Dendritiske celler deles ofte i to hovedgrupper, konvensjonelle og plasmacytoide, men når man snakker om dendrittiske celler så er det som regel de konveksjonelle dendrittiske cellene som omtales.
Konvensjonelle dendrittiske celler befinner seg oftest i lymfoid vev nær epitel i kontakt med utennomverdenen, det vil si hud, slimhinner i GI tractus, og luftveier der deres oppgave er å analysere omgivelsene etter ukjente/farlige antigener. De dendrittiske cellene som befinner seg i hud kalles Langerhans celler. Plasmacytoide dendrittiske celler befinner seg oftest i lymfeknuter og beskrives ofte å ha en regulerende rolle, men mye av deres funksjoner er fremdeles omdiskutert.[3]
Dendrittiske celler spiller en stor rolle i mange ulike sykdommer, men er grundig undersøkt med tanke på primær infeksjon og autoimmune sykdommer.[4][5]
De dendrittiske cellene viser frem antigen på vevstypeantigenene MHC I og MHC II, som regel til T-celler.