Den melkittiske kirke
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den melkittiske kirke eller melkittisk-katolske kirke; melkittiske gresk-katolske kirke (arabisk: كنيسة الروم الملكيين الكاثوليك, Kanīsat ar-Rūm al-Malakiyyīn al-Kāṯūlīk) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker arabisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den melkittiske kirke har omtrent 1 600 000 tilhengere, hovedsakelig i Midtøsten, Sør- og Nord-Amerika. I Libanon utgjør melkitter en andel på 4 % av befolkningen.
Den melkittiske kirke | |||
---|---|---|---|
Hovedgren | Den romersk-katolske kirke, Østkirken | ||
Grunnlagt | 1724 | ||
Ledertittel | melkittisk-gresk-katolsk partriark | ||
Antall medlemmer | 1 568 239 (2017) | ||
Livssyn | Katolisisme | ||
Geografi | Midtøsten, Amerika | ||
Hovedkontor | Katedralen av Vår Frues himmelfart | ||
Nettsted | www.pgc-lb.org (ar, en, fr) |
Særkirkens overhode er den melkittiske patriark av Antiokia, som har sitt sete i Damaskus. Nåværende patriark er Youssef I Absi (siden 2017). Den sporer sin historie tilbake til tidlige kristne i Antiokia ved Orontes på 100-tallet f.Kr., tidligere en del Syria, men nå i Tyrkia. Kristen tro ble introdusert i byen av apostelen Peter.[1][2]