Den leoninske mur
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den leoninske mur (italiensk: Mura Leonine) er et middelaldersk befestningsanlegg i den romerske bydel Borgo og som omfattet en stor del av Vatikanbyen. Rester av murene er å se i den vestlige del av lilleputtstaten på Vatikanhøyden inne i de vatikanske hager. Den leoninske mur danner ikke lenger den ytre avgrensing av Vatikanbyen; den med unntak av deler som strekker seg ned fra Tiberen for det meste innenfor de nåværende vatikanmurene.
Murene går tilbake til 800-tallet. De ble bygd på pave Leo IVs tid (790–855) - derav navnet. Den gang var hele vatikanområdet utenfor Roma, eller snarere utenfor de gamle aurelianske bymurer. Den lenoninske mur skulle yte ekstra bestyttelse mot mulige sarasenske angrep. Dette var etter et slikt sarasensk plyndringstokt, i 846. Det var ikke minst de kirkelige kostbarheter som lokket røverne.
En karolingisk særskatt utskrevet under Lothar I finansierte byggingen.[1]
Området innenfor murene kalles Den leoninske by.