Den edle ville
From Wikipedia, the free encyclopedia
«Den edle ville» er et begrep som uttrykte et konsept eller tanke om universell og grunnleggende menneskelighet som var ubesmittet eller ubeheftet av sivilisasjon; det ordinære vesen til et fritt og ubundet menneske.
I 1700-tallets primitivisme-kult var «den edle ville», ukorrumpert av sivilisasjonens påvirkninger, betraktet som mer aktverdig, mer autentisk edel enn samtidens menneske som isteden var påvirket og formet av sivilisasjonen. Begrepet «den edle ville» synes først ha vært nevnt i John Drydens skuespill The Conquest of Granada (Erobringen av Granada, 1672), det idealisert bilde av «naturens herre» var også et aspekt av 1700-tallets sentimentalisme, foruten andre påvirkninger.
Siden har konseptet tatt opp i seg tanken om at uten sivilisasjonen bånd ville mennesket i all vesentlighet være godt. Grunnlaget for tanken om «den edle ville» ligger i læren om menneskenes godhet, fortolket i løpet av den første tiåret av århundret av lord Shaftesbury som framholdt overfor en strebende forfatter om «å søke enkelheten i all oppførsel, og uskylden i atferd, som har ofte blitt kjent blant de ublandet ville innen de er korrumpert av vår handel».[1] Hans motsetning den arvesynden, født midt under den optimistiske atmosfæren av humanistiske renessansen, ble tatt opp av hans samtidige, essayisten Richard Steele, som tilskrev ødeleggelsen av samtidens oppførsel til feilslått utdannelse.