Den 117. amerikanske kongress
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den 117. amerikanske kongress var den lovgivende forsamlingen i USAs føderale regjering (Kongressen) fra 3. januar 2021 til 3. januar 2023. Den bestod av Senatet og Representantenes hus. Den ble samlet i Washington, D.C. den 3. januar 2021, under de siste uker av presidentskapet til Donald Trump og de første to årene av presidentskapet til Joe Biden, og ble avsluttet den 3. januar 2023.
3. januar 2021 – 3. januar 2023 | |||
Medlemmer | 100 senatorer 435 representanter 6 delegater uten stemme | ||
---|---|---|---|
Majoriteten | Demokratene (fra 20. januar 2021) Republikanerne (til 20. januar 2021) | ||
Senatets president | Kamala Harris (D) (fra 20. januar 2021) Mike Pence (R) (til 20. januar 2021) | ||
Majoriteten i Huset | Demokratene | ||
Speaker | Nancy Pelosi (D) | ||
Samlinger | |||
1.: 3. januar 2021 – 3. januar 2022 2.: 3. januar 2022 – inneværende |
Kontroll over begge kamrene ble avgjort med valget i USA 2020. I representantenes hus beholdt Demokratene majoriteten, men med smalere margin enn i den 116. amerikanske kongress. Størrelsen på majoriteten var lik den Republikanerne holdt i den 83. amerikanske kongressen fra 1953 til 1955.
I senatet holdt Republikanerene majoriteten i en kort periode, før tre nye senatorer fra Demokratene (Jon Ossoff og Raphael Warnock fra Georgia og Alex Padilla fra California) avla eden 20. januar 2021. Dette resulterte i at 50 av setene i senatet tilhørte Republikanerne, 48 tilhørte Demokratene, og to seter tilhørte uavhengige senatorer som deltar i Demokratenes caucus. I praksis førte dette til at Senatet var delt 50/50, noe som ikke har skjedd siden den 107. amerikanske kongress i 2001. Dette var kun den fjerde gangen dette hadde vært tilfellet, først i den 47. amerikanske kongress (1881–1883).[1]
De nye senatorene ble tatt i ed av visepresident Kamala Harris noen få timer etter at hun selv ble innsatt. Ettersom Harris fungerte som en tiebreaker som Senatets president fikk demokratene kontroll over senatet, og dermed full kontroll over hele kongressen for første gang siden den 111. amerikanske kongressen som endte i 2011. Med innsettelsen av president samme dag tok demokratene også kontroll over den utøvende gren, og hadde dermed også full kontroll over den føderale maktstrukturen, også for første gang siden den 111. kongressen.
Til tross for at demokratene holdt en knapp majoritet i begge kamrene i en periode preget av polariserende politikk blir den 117. kongressen av statsvitere sett på som en av de mest produktive kongressene i landets historie.[2][3] Noen statsvitere har beskrevet den lovgivende grenens handlinger som en av de største siden den 89. amerikanske kongress da president Lyndon B. Johnson fikk gjennom mange av hans Great Society-reformer. Noen av de store forslagene som ble vedtatt under den 117. kongressen inkluderer Inflation Reduction Act, American Rescue Plan, Infrastructure Investment and Jobs Act, Postal Service Reform Act, Bipartisan Safer Communities Act, CHIPS and Science Act, Honoring Our PACT Act og Respect for Marriage Act.[3]