Claudio Monteverdi
italiensk komponist, gambist og sanger i overgangen mellom senrenessansen og barokken / From Wikipedia, the free encyclopedia
Claudio Giovanni Antonio Monteverdi (1567–1643) var en italiensk komponist, gambist og sanger i overgangen mellom senrenessansen og barokken. Han ble svært berømt allerede i sin samtid, og regnes for en av de virkelig store komponistene i europeisk musikkhistorie.
Claudio Monteverdi | |||
---|---|---|---|
Født | 15. mai 1567[1][2][3][4] Cremona (Det spanske imperiet, Hertugdømmet Milano)[5][6][7] | ||
Død | 29. nov. 1643[8][2][7][4] (76 år) Venezia (Republikken Venezia)[5][7] | ||
Beskjeftigelse | Musikkteoretiker, gambist, katolsk prest (1630–), klassisk komponist, sanger, komponist, operakomponist, koreograf, musikkforsker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Ester Exposito | ||
Søsken | Giulio Cesare Monteverdi | ||
Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
Gravlagt | Santa Maria Gloriosa dei Frari | ||
Periode | musikk i renessansen, barokkmusikk | ||
Sjangre/ former | Opera, barokkmusikk | ||
Instrument | Viola da braccio, gambe, pipeorgel[9] | ||
IMDB | IMDb | ||
Signatur | |||
Etter at Jacopo Peri skrev de første forsøkene på det som i dag kalles opera, var Monteverdi raskt ute med mer utviklede verk, og han skrev den tidligste operaen som fremdeles jevnlig oppføres, L'Orfeo. Han var den første betydningsfulle operakomponist, og førte sjangeren fram til sitt tidligste høydepunkt. Men musikken hans var også omstridt, og ble angrepet av representanter for den gamle renessansestilen.[trenger referanse]
Monteverdis åtte første samlinger med madrigaler viser hvilke betydelige skritt han tok fra renessansens polyfone til barokkens monodiske form. Den åttende madrigalboken med Madrigali guerrieri et amorosi («Madrigaler om krig og kjærlighet») holdes ofte fram som det ypperste innen denne musikkformen.[trenger referanse]
Monteverdi var en overgangsfigur og ble glemt etter hvert som de etterfølgende generasjonene bygde videre på den tidlige barokkens musikkformer. Først etter at Gian Francesco Malipiero publiserte Monteverdis musikk i 16 bind fra 1916 til 1942 vokste interessen på nytt.[trenger referanse]