Christopher Tostrup Paus
greve og pavelig kammerherre / From Wikipedia, the free encyclopedia
Christopher Tostrup Paus (1862–1943) var en norsk godseier, pavelig kammerherre, greve, kunstsamler, mesén og arving til Tostrup & Mathiesen, et av Norges største trelastfirmaer på 1800-tallet.
Christopher Tostrup Paus Christopher de Paus | |||
---|---|---|---|
Født | 10. sep. 1862 Akershus slott og festning | ||
Død | 10. sep. 1943 (81 år) Skodsborg | ||
Beskjeftigelse | Kammerherre, kunstsamler, filantrop, godseier | ||
Far | Johan Altenborg Paus | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Storkors av Sankt Gregor den stores orden
Kommandør av St. Olavs Orden Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Ridder av Piusordenen Kommandør av Dannebrogordenen Storridder med stjerne av Den islandske falkeorden Kommandør av Vasaordenen | ||
Signatur | |||
Paus ble født på Akershus festning og vokste etter morens død i 1863 i stor grad opp hos besteforeldrene Camilla og Christopher Tostrup i Christiania og på herregården Kjellestad i Stathelle. Christopher Tostrup grunnla Tostrup & Mathiesen og Paus arvet som nittenåring en stor formue ved morfarens død. Frem til 1892 var Paus formelt en kreditor, reelt en medeier av Tostrup & Mathiesen med rundt 400 000 dekar skog i traktene ved Eidsvoll og Hurdalssjøen. Paus skal ha ønsket å etterfølge sin barnløse onkel Oscar Tostrup som parthaver i Tostrup & Mathiesen med Tostrupfamiliens andel på 50% etter onkelens død i 1892, men i stedet kjøpte medeieren Haaken C. Mathiesen ut Tostruparvingene og Mathiesenfamilien videreførte firmaet som Mathiesen Eidsvold Værk og siden også som Moelven Industrier.
Christopher Paus bodde fra 1880-årene i stor grad i Roma, men levde også en omflakkende tilværelse dels i Christiania, dels i København, dels på to herregårder han eide i Sverige og sist på eiendommen Magleås i Danmark. Han var den eneste slektningen av Henrik Ibsen som besøkte Ibsen under Ibsens årtier i utlendighet, i Roma i 1884 mens Ibsen skrev på Vildanden, og var en av kildene til Oskar Mosfjelds Ibsenbiografi. Han var en aktiv kunstsamler, boksamler, myntsamler og samler av gamle våpen, og eide blant annet den største private samlingen av gresk og romersk kunst i Nord-Europa, Paus-samlingen; den ble gitt til Nasjonalgalleriet i flere omganger fra 1918 og dannet grunnlaget for antikksamlingen. Paus ble omtalt av riksantikvar Harry Fett som «skaperen av Nasjonalgalleriets antikksamling».[1] Han gav også en rekke gaver til andre museer i Skandinavia og til Den katolske kirke. Han eide også flere gjenstander knyttet til Ibsens biografi, herunder silhuetten av familien i Altenburggården med bl.a. Marichen Altenburg og hans egen farfar Henrik Johan Paus, og et portrett av Hedvig Ibsen som han senere gav til Ibsensamlingen. Farfaren Henrik Johan Paus var både oppvokst i Altenburggården med kusinen Marichen og del av halvbroren Knud Ibsens nære kameratgjeng i barndommen.
Han var konvertitt til den katolske kirke og ble utnevnt til pavelig kammerherre av Benedikt XV i 1921. Han overtok da den stillingen som baron Wilhelm Wedel-Jarlsberg som første nordmann hadde hatt før ham,[2] og ble gjenutnevnt i embetet av Pius XI i 1922 og av Pius XII i 1939. Han ble tildelt tittelen greve av Pius XI i 1923.[3][4] Utenfor Norge skrev han og andre slektninger gjerne navnet de Paus, og han ble adlet under dette navnet.[5][6][7] Han solgte i 1938 sitt gods Herresta nær Stockholm til sin slektning og mangeårige gårdsbestyrer Herman Paus, som var gift med et barnebarn av Leo Tolstoj; et maleri av ham i pavelig kammerherredrakt henger fortsatt på gården. Han mottok et stort antall pavelige og nordiske ordener. Paus døde i 1943 i Skodsborg på Sjælland i Danmark og ble begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo.