Christian V av Danmark og Norge
konge av Danmark og Norge 1670-1699 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Christian V (født 15. april 1646 på Duborg slott i hertugdømmet Slesvig, død 25. august 1699) var eneveldig konge av Danmark og Norge 1670–1699, og tilhørte huset Oldenburg.
Christian V Konge av Danmark-Norge | |||
---|---|---|---|
Født | 15. apr. 1646[1][2][3][4] Flensburg | ||
Død | 25. aug. 1699[1][5][3][4] (53 år) København | ||
Beskjeftigelse | Kunstsamler | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Charlotte Amalie av Danmark og Norge (1667–)[6] | ||
Partner(e) | Sophie Amalie Moth | ||
Far | Frederik III av Danmark og Norge | ||
Mor | Sophie Amalie av Danmark og Norge | ||
Søsken | |||
Barn | Med dronningen: Frederik (1671) Christian (1672) Christian (1675) Sophie Hedevig (1677) Christiane (1679) Carl (1680) Vilhelm (1687) Med elskerinnen: Christiane (1672) Christian (1674) Sophie (1675) Anna (1676) Ulrik (1678) | ||
Nasjonalitet | Norge Danmark[7] | ||
Gravlagt | Roskilde domkirke | ||
Utmerkelser | Dannebrogordenen Ridder av Elefantordenen (1648) Hosebåndsordenen (1662) | ||
Regjeringstid | 1670–1699 | ||
Valgspråk | Pietate et Justitia (Med fromhed og rettferdighet) | ||
Våpenskjold | |||
Christian ble født som eldste sønn av kong Frederik III og dronning Sophie Amalie på Duborg slott i Flensburg. I 1655 ble han hyllet som tronfølger bare 9 år gammel. Først som 18-åring fikk han sete i statsrådet, imidlertid uten større innflytelse – kongen var jo eneveldig. Ved Frederik IIIs død i 1670 trådte Kongeloven fra 1665 for første gang i kraft og den 24-årige arvekongen Christian V kunne bestige tronen som Danmark-Norges andre enevoldskonge. Ettersom han hadde arvet tronen, skulle han ikke krones, men ble i stedet salvet. Det skjedde i Frederiksborg slottskirke.
Christian giftet seg med Charlotte Amalie i 1667. Fire år senere installerte han sin 16-årige elskerinne, den offisielle maitressen Sophie Amalie Moth i umiddelbar nærhet av Københavns slott.
Dronningen fødte kongen syv barn og maitressen fem, som han offentligt vedkjente seg. Som takk ble Sophie Amalie utnevnt til grevinne av Samsø, som rikskansleren hadde mistet etter å ha blitt styrtet.