Charles Denis Bourbaki
From Wikipedia, the free encyclopedia
Charles-Denis-Sauter Bourbaki (født 22. april 1816 i Pau i Frankrike, død 22. september 1897 i Cambo-les-Bains ved Bayonne) var en fransk general av gresk avstamning.
Charles Denis Bourbaki | |||
---|---|---|---|
Født | 22. apr. 1816[1][2][3][4] Pau | ||
Død | 22. sep. 1897[3] (81 år) Bayonne | ||
Beskjeftigelse | Offiser, militært personell | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Prytanée national militaire École spéciale militaire de Saint-Cyr | ||
Far | Constantin Denis Bourbaki | ||
Søsken | Adélaïde Charlotte Joséphine Bourbaki | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Saint Étienne Cemetery | ||
Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr | ||
Bourbaki ble offiser ved det franske infanteriet i 1836, brigadegeneral i 1854, divisjonsgeneral i 1857 og tok avskjed i 1881. Han deltok med distinksjon på Krim i 1854 og i 1859 års felttog.
Han fikk ved utbruddet av den fransk-prøyssiske krig i 1870 befalet over gardekorpset, med hvilket han i august 1870 ble omringet i festningsbyen Metz. Under beleiringen klarte Bourbaki å forlate festningen og ble sendt i særskilt meglingsoppdrag til keiserinne Eugénie, som imidlertid mislyktes. I desember samme år fikk han befalet over 1. Loirearmé med oppdrag å unnsette Belfort. På grunn av nederlaget ved Lisaine 15.-17. januar ble dette imidlertid ikke mulig å gjennomføre. Den franske styrken på 87 000 soldater og 12 000 hester ble i dagene 1.-3. februar trengt inn på sveitsisk område ved Verrières, hvor de ble avvæpnet av sveitsiske myndigheter. Bourbaki forsøkte i sin fortvilelse å begå selvmord. Etter fredsslutningen ble han sjef for 6. og senere 14. armékorps.