Cao Pi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Cao Pi (kinesisk: 曹丕; pinyin: Cáo Pī; født 187 i Luoyang i Kina; død 29. juni 226) var den første keiser i det kinesiske Wei-dynastiet, og sønn av krigsherren Cao Cao (155–220). Med avsettelsen av Han-dynastiets siste keiser i 220 innledet Cao Pi de tre rikers tid i Kina. Han var også dikter, som sin far. Hans dikt Svalesang (燕歌行; Yàngēxíng) er det første kinesiske syvstavelsesdikt (七言詩; Qīyánshī). I verket Diskurs om litteraturen (典論), som er gått tapt for ettertiden, tok han for seg samtidens forfattere og diktere.
Kjappe fakta Født, Død ...
Cao Pi | |||
---|---|---|---|
Født | 29. mai 187 Bozhou | ||
Død | 29. juni 226 (39 år) Luoyang | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, konge, politiker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Zhen[1] Guo Nüwang[1] Rèn Shì datter av keiser Xian | ||
Far | Cao Cao[1] | ||
Mor | Dowager Bian[1] | ||
Søsken | 30 oppføringer
Princess Jinxiang
Cao Xian Cao Hua Cao Jie Princess Anyang Princess Qinghe Cao Zishang Cao Zicheng Cao Zijing Cao Ziqin Cao Ziji Cao Mao Cao Jun Cao Zizheng Cao Gan Cao Xuan Cao Ju Cao Ju Cao Ang Cao Xiong Cao Chong Cao Zhi Cao Zhang Cao Gun Cao Lin Cao Yu Cao Shuo Cao Jun Cao Biao Cao Hui | ||
Barn | |||
Nasjonalitet | Wei-dynastiet[1] | ||
Lukk