Burh
From Wikipedia, the free encyclopedia
Burh er et angelsaksisk navn for en befestet by, borg, eller annen forsvarskonstruksjon (som bygdeborg). Grensene eller omfanget av de forhistoriske burh kan ofte bli sporet tilbake til grensene eller omfanget av dagens moderne borough.
Et manuskript fra 900-tallet, Burghal Hidage, nevner 30 burher i Wessex, og 3 i Mercia (den gang dominert av vestsaksiske konger), bygget for å forsvare regionen mot angrep fra norrøne inntrengere, vikinger. De fleste av disse ble reist av Alfred den store, en del basert på tidligere romerske strukturer, noen var nybygg i samtiden, men en del kan ha blitt reist senere. Adalstein ga disse burher rettet til å prege mynter. De største av disse konstruksjonene var Winchester, Wallingford og Warwick, og Wallingford og Wareham er de beste bevarte eksemplene med omfattende vollgraver som fortsatt er synlige. Det har blitt beregnet at konstruksjonen av Wallingfords 2,7 km av voller ville ha tatt mer en 120 000 timer per mann å grave. Burhbyer hadde også vanligvis regulære gatestruktur, og en del av disse er også bevart.