Bret Harte
amerikansk poet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Francis Bret Harte (født 25. august 1836[1], død 5. mai 1902) var en amerikansk forfatter og poet, hovedsakelig husket for korte fortellinger om gruvearbeidere, kortspillere, gamblere, og andre romantiske figurer fra gullrushet i California. Harte hadde en rekke ulike jobber, blant annet gruvearbeider, lærer, budbringer og journalist før han ble forfatter på fulltid. Han hadde flyttet til California i 1853 og tilbrakte tid i gruvearbeiderleiren i nærheten av Humboldt Bay (dagens by Arcata) som ga ham materiale og inspirasjon til flere av hans verker. Hans «The Luck of Roaring Camp», utgitt 1868, gjorde ham kjent over hele USA og skaffet ham en forfatterkontrakt med en utgiver i 1871.[2] I en karriere som strakte seg over mer enn fire tiår skrev han poesi, skjønnlitteratur, skuespill, forelesninger, bokomtaler, lederartikler, og magasinskisser. Da han flyttet fra California og til den amerikanske østkysten og deretter til Storbritannia, ble han inspirert til å skrive om nye emner og figurer i sine fortellinger, men hans fortellinger fra gullrushet har blitt oftest gjenopptrykt, tilpasset og beundret. Han var en samtidig venn med Mark Twain, men vennskapet surnet.
Bret Harte | |||
---|---|---|---|
Født | Francis Brett Hart 25. august 1836 Albany, New York | ||
Død | 15. august 1902 (65 år) Frimley, Camberley, England | ||
Beskjeftigelse | Forfatter | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Språk | Engelsk | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Letters | ||
Debuterte | 1857 | ||
Aktive år | 1857– | ||
Notable verk | The Luck of Roaring Camp, The Outcasts of Poker Flat, Tennessee's Partner, The Idyl of Red Gulch, What the Chimney Sang | ||
Signatur | |||