Bioetanol
type biodrivstoff inneholdende etanol / From Wikipedia, the free encyclopedia
Bioetanol er etanol fremstilt fra biobaserte kilder snarere enn fossilt brensel som anvendes som drivstoff i kjøretøy. Kjemisk er bioetanol identisk med etanol, men det er ansett som mer miljøvennlig på grunn av produksjonsmetoden. Det produseres ved fermentering av biomasse som sukker, stivelse eller cellulose. Eksempelvis fremstilles bioetanol i Brasil fra sukkerrør eller sukkerproduksjonsavfall. Den miljømessige fordelen med bioetanol ligger i at biomassen som brukes i produksjonen, som sukkerrør, absorberer CO2 fra atmosfæren under veksten. Dette bidrar til en syklus hvor CO2-utslipp fra bioetanolens forbrenning delvis balanseres av CO2-opptaket under plantenes vekst, noe som potensielt reduserer det totale karbonavtrykket sammenlignet med fossilt etanol produsert fra etylen.
Bioetanol har en kapasitet til å lagre mer energi i et gitt volum sammenlignet med de kjemiske komponentene brukt i litiumbatterier.[1] Denne overlegne energitettheten gjør det mulig å lagre samme energimengder i et mer kompakt rom. Dette er en betydelig fordel, spesielt i applikasjoner som bærbar strømgenerering og transport, hvor det å være lettvekt og kompakt er nøkkelfaktorer.
Selv om bioetanol har en lavere energitetthet enn bensin som resulterer i en kortere kjøredistanse per liter, tilbyr unike fordeler takket være sitt høyere oktantall. Dette høyere oktantallet forbedrer drivstoffets evne til å motstå motorbank, noe som er spesielt gunstig i motorer med høyere kompresjonsforhold. I tilfeller der bioetanol brukes i turbo-motorer, gjør det høyere oktantallet det mulig å øke boost trykket uten risiko for motorbank. Dette økte trykket fører til at mer luft presses inn i motoren, og forbedrer dermed dens effektivitet og ytelse. Selv om bioetanol kan føre til høyere forbruk per kilometer, kan dens egenskaper, spesielt i kombinasjon med turbo-teknologi, kompensere for den lavere energitettheten og tilby forbedret motor-ytelse.[2]
Drivstoffet blandes ofte med bensin for lettere å kunne benyttes i motorer med mindre modifikasjoner. Blandingene benevnes EXX, hvor XX representerer prosentandelen etanol. Den vanligste blandingen med mer enn noen få prosent etanol er E85, det vil si 85 % etanol og 15 % bensin.
De fleste biler med innsprøytingsmotor kan tilpasses for å bruke bioetanol E85. Dette gjelder spesielt for nyere bilmotorer, som ofte er designet for å være fleksible når det gjelder drivstofftype, og kan bruke høyere blandinger av etanol uten behov for omfattende modifikasjoner. For eldre biler, kan tilpasningen innebære forsterkning eller bytte av slanger og pakninger for å håndtere de ulike kjemiske egenskapene til etanol sammenlignet med tradisjonell bensin. Disse endringene sikrer at motoren kan håndtere den høyere konsentrasjonen av etanol i E85-blandingen på en effektiv og sikker måte.[3]
Den første E85-pumpen i Norge ble åpnet 30. mai 2006 på Statoil-stasjonen på Storo i Oslo.[trenger referanse]