Bingo
sjansespill / From Wikipedia, the free encyclopedia
Bingo er et sjansespill der tilfeldige sifre trekkes, og spillerne deretter markerer de aktuelle sifrene på ferdigtrykkede ruteskjemaer med tall inni. Disse skjemaene kalles vanligvis for brett eller bong. Spilleren som først får fylt ut et forhåndsavtalt mønster på brettet, roper ut «Bingo!» for å signalisere at hen har vunnet. Det er flere måter å vinne på, men det vanligste er at man først skal få fylt ut alle sifrene i en rad, siden en diagonal linje og til slutt hele brettet.[1] Spillet er et lotto-aktig spill, basert på tilfeldigheter ved trekning. Spillet har røtter tilbake til det italienske brettbaserte lottospillet Lo Giuoco del Lotto d'Italia fra 1500-tallet.[2][3] Den moderne formen for bingo oppsto i USA i 1930-årene og har siden spredd seg til store deler av verden. I Norge ble bingo særlig populært i 1960-årene og spilles i dag i egne bingohaller, i samfunnshus, på internett, på lokalradio eller som pengespill på fjernsyn.[3]
I Norge reguleres bingospill gjennom lotteriloven, og norske myndigheter skiller mellom såkalt foreningsbingo (arrangert av lokale lag og foreninger) og entreprenørbingo (spilles i bingohaller, på internett eller hos Norsk Tipping).[4] I lokale, ikke-profesjonelle spill er premiene gjerne gjenstander som håndarbeider, fruktkurver eller kaker. Innen entreprenørbingo er premiene vanligvis penger, og premiene varierer ut fra antall spillere, omsetning og pengeinnsats.