Bihulebetennelse
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bihulebetennelse eller sinusitt er en vanlig infeksjon i ansiktsskjelettets bihuler, der man skiller mellom kjevebihulene (maxillarsinus), pannebihulene (frontalsinus), og to mindre bihuler som befinner seg ved neseroten, lenger bak (etmoidalsinus og sfenoidalsinus). Man skiller ellers mellom akutt bihulebetennelse og kronisk bihulebetennelse. Akutt bihulebetennelse (akutt sinusitt) varer kortere enn fire uker. Kronisk bihulebetennelse eller nasal og paranasal polypose (kronisk rhinosinusitt) varer lenger enn tre måneder. Som oftest følger akutt bihulebetennelse av en virusinfeksjon (90–95% av tilfellene). Dersom bihulebetennelsen varer lengre enn én uke, kan det skyldes en bakteriell infeksjon.
Klassiske symptomer på akutt bihulebetennelse er nesetetthet, tykt gulgrønt slim fra nesen, smerter i overkjeve/tenner, i pannen eller bak øynene.[1] Bihulene er vanligvis luftfylte og har forbindelse med luftrommet i nesa igjennom små åpninger. Dersom åpningen blir for liten vil væske bli holdt tilbake. Dersom luften i bihulen suges opp av slimhinnene og det dannes et undertrykk i bihulen vil den etterhvert fylles med væske som siver fra bihulens slimhinner. Blir dette vannet infisert av bakterier blir det et overtrykk i bihulen. Det oppstår feber og smerter enten under et eller begge øyne der bihulene som kalles sinus maxillaris befinner seg, eller nederst i pannen ovenfor nesa der sinus frontalis befinner seg. Så lenge det er åpen drenasje fra bihulen som er betent vil det strømme unormalt mye slim fra nesa.
Ved bihulebetennelse vil det være ømhet ved trykk over den affiserte bihule. Bihulebetennelse kan være smertefullt ved store forandringer i lufttrykket som ved flyging dersom det er tett utløp fra bihulen og det er en del luft igjen i bihulen.