Bertha av Kent
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bertha av Kent eller Aldeberge (født 539, død ca. 612) var dronning av kongedømmet Kent. Hennes innflytelse var avgjørende for at kristendommen ble innført i England på nytt etter romerne hadde trukket seg noen hundre år tidligere. For sin rolle i kristningen av England ble hun siden helgenerklært.
Bertha av Kent | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 565[1] Neustria | ||
Død | ca. 612[2] Canterbury | ||
Beskjeftigelse | Gemal | ||
Ektefelle | Æthelbert av Kent[3][4] | ||
Far | Charibert I[3] | ||
Mor | Ingoberga[3] | ||
Søsken | Berteflede[5] Clothilde[6] | ||
Barn | Eadbald av Kent Æthelburh of Kent | ||
Nasjonalitet | Frankerriket Kongedømmet Kent | ||
Bertha var datter av Karibert I, en frankisk konge i Paris og en av de merovingere.[7] Da hun ble gift med den hedenske kong Æthelbert av Kent brakte hun med seg sin prest Liudhard til England, i henhold til Beda den ærverdige.[8] Hun gjenopprettet den kristne kirken fra romersk tid øst for Canterbury og dedikerte den til Martin av Tours, merovingenes egen skytshelgen.
Denne kirken lå på det samme sted som Augustin av Canterbury, som sammen med et følge var blitt sendt over av pave Gregor I den store for omvende hedningene i 596. Han kunne takke den kristne Bertha for sin suksess. Den øyensynlig tolerante Æthelbert hadde, antagelig ved Berthas innflytelse, bedt paven om sende misjonærer til England. Innen året var omme etter at Augustin hadde kommet var kongen blitt konvertert til kristendommen.
I henhold til angelsaksiske nedtegnelser hadde Bertha to barn med Æthelbert:
- Eadbald av Kent, en sønn som ble konge av Kent
- Æthelburh av Kent, en datter som ble den andre hustruen til Edwin av Northumbria