Belsenprosessen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Belsenprosessen var en av flere retterganger for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som de allierte styrker holdt mot tidligere ledere og funksjonærer fra Nazityskland etter andre verdenskrig. Bakgrunnen var hendelsene i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen, i nærheten av Celle i Nord-Tyskland, og den ble avholdt høsten 1945.
I motsetning til to påfølgende Bergen-Belsen-prosesser vakte denne første krigsforbryterprosess på tysk grunn også stor internasjonal interesse og ble fulgt av rundt 200 journalister og rettsobservatører. I denne prosessen ble det også tatt opp forhold som de anklagede hadde forøvet tidligere i KZ Auschwitz-Birkenau, og en bredere offentlighet fikk dermed en første eller mer inngående innsikt i seleksjon, gasskamre og krematorier.
I tillegg til de som ble tiltalt, var det også andre som de allierte styrker var kommet over da de befridde Bergen-Belsen den 15. april 1945. For eksempel var det tre SS-medlemmer som var blitt skutt under fluktforsøk idet britene inntok leiren. En annen begikk selvmord. Så var det 17 som døde av tyfus frem til sommeren 1945.[1]