Baskerland
region i Spania og Frankrike / From Wikipedia, the free encyclopedia
Baskerland (baskisk: Euskal Herria; spansk: País Vasco; fransk: Pays Basque) er baskernes historiske landområder i den vestlige delen av fjellkjeden Pyreneene som strekker langs grensen av Frankrike og Spania langs kysten av Atlanterhavet, innerst i Biscayabukta.[2] Det eldste dokumenterte navnet for området, Baskerland eller baskernes land, er datert til 1500-tallet.[3][trenger bedre kilde] Baskisk nasjonalisme vokste frem på 1800-tallet.
Baskerland | |||||
---|---|---|---|---|---|
Euskal Herria (eu) País Vasco (es) Pays Basque (fr) | |||||
Land | Spania Frankrike | ||||
Areal | 20 870 km² | ||||
Befolkning | 3 193 513[1] (2020) | ||||
Bef.tetthet | 153,02 innb./km² | ||||
Språk | Baskisk, spansk, fransk, gascon | ||||
Baskerland 42°52′59″N 1°56′08″V | |||||
- For regionen i Spania se Baskerland (autonom region)
Tradisjonelt består Baskerland av sju provinser. Det utgjør tre provinser i Frankrike og fire i Spania som i alt består av 684 kommuner. På den spanske siden er de selvstyrte regionene Baskerland og Navarra og på fransk side de nordlige fransk-baskiske områdene. De tradisjonelle baskiske regionene omfatter omkring 21 000 km² og et folketall på nesten tre millioner mennesker. Omkring en fjerdedel av innbyggerne er innvandrere, i hovedsak fra andre spanske provinser. Vel fire millioner mennesker i Spania har et baskisk familienavn. Den største baskiske provinsen er autonome Nafarroa, med hovedstaden Iruñea (Pamplona). Hovedstaden i det autonome Baskerland (Euskadi) er Vitoria-Gasteiz. Byene Donostia (San Sebastián) og Bilbo (Bilbao) er de mest kjente. På fransk side er Baiona (Bayonne), Miarritze (Biarritz) og Donibane (St. Jean-de Luz) de mest kjente byene.
Selv om de ikke er nødvendigvis synonyme, er konseptet om et enkelt kulturelt baskisk område som strekker seg over ulike regioner blitt nært tilknyttet politikken til baskisk nasjonalisme. Regionen er hjemmet til det baskiske folk (baskisk: Euskaldunak), deres språk (baskisk: Euskara), kultur og tradisjoner.[4] Området er verken språklig eller kulturelt enhetlig, og bestemte områder har et flertall som ikke betrakter seg som baskere, eksempelvis sør i Navarra hvor folketelling i 1996 rapporterte at 71 prosent av befolkningen ikke identifiserte seg selv som baskere, skjønt færre mennesker i det samme området (53 prosent) motsatte seg grep for å støtte baskisk språk.[5]