Bartholomeus Anglicus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bartholomeus Anglicus var en engelsk fransiskanermunk som levde i det 13. århundre.
Bartholomeus Anglicus | |||
---|---|---|---|
Født | 13. århundre | ||
Død | 1272[1][2][3] | ||
Beskjeftigelse | Universitetslærer, skribent, lekbror | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Han ble født i Suffolk; årstallet er ikke kjent. Etter å ha studert naturvitenskap og teologi ved University of Oxford under Robert Grosseteste reiste han til Paris for videre studier. I 1224 eller 1225 sluttet han seg til den nyopprettede fransiskanerordenen, men fortsatte å virke som lærer ved universitetet i Paris.
I 1231 reiste han så til Magdeburg i Tyskland for å undervise. Mens han var der skrev han encyklopedien De proprietatibus rerum (latin for «om tings egenskaper»). Det antas at verket var ferdig mellom 1242 og 1247, og i alle fall innen 1260. Boken ble i 1483 trykt, og regnes som den første trykte bok hvor Norge er omtalt.[4]
Han blandes ofte sammen med Bartholomeus de Glanvilla, som levde et århundre senere.[5]