Barthold Heinrich Brockes
tysk skribent og poet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Barthold Heinrich Brockes (1680–1747) var en tysk forfatter og dikter fra tidlig tysk opplysningstid.
Quick Facts Født, Død ...
Barthold Heinrich Brockes | |||
---|---|---|---|
Født | 22. sep. 1680[1][2][3][4] Hamburg[5] | ||
Død | 16. jan. 1747[1][2][3][4] (66 år) Hamburg[6] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, skribent,[7][8] oversetter, librettist, dikterjurist | ||
Utdannet ved | Universitetet i Leiden Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Gelehrtenschule des Johanneums | ||
Barn | Joachim Wilhelm Brockes Erich Nikolaus Brockes | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Språk | Tysk[9] | ||
Close
Hovedverket hans er den naturlyriske diktsamlingen Irdisches Vergnügen in Gott, hvor naturen i all sin skjønnhet og nytteverdi blir forklart som en formidler mellom Gud og Menneske; dvs at han forstår naturfenomener som uttrykk for det guddommelige.
Brockes ble berømt allerede etter sitt første verk, pasjonsoratoriet Der für die Sünde der Welt gemarterte und Sterbende JESUS (1712). Teksten ble raskt tonesatt av en rekke komponister, eksempelvis av Keiser (1712), Händel (1716), Fasch (1717/19), Mattheson (1718), Telemann (1716) og Stölzel (1725). Det ble skrevet musikk til denne teksten helt fram mot slutten av 1700-tallet.