Arkitektoniske perioder
From Wikipedia, the free encyclopedia
Arkitektoniske perioder eller arkitekturperioder er de historiske periodene det er naturlig å inndele arkitekturhistorien inn i. Periodene er en kunstig klassifisering av stiltrekk i forhold til historien. Begrepet er beslektet og ofte identisk med begrepet stilart som siden det nittende århundre er brukt i de forskjellige teoriene om kunstens utvikling. Periodebegrepet er tett knyttet til kunsthistorien og selv om det er vanskelig å definere presist når en periode starter og slutter et nyttig redskap i den kunsthistoriske vitenskap.[1]
Periodebegrepet har mer og mer overtatt for stil når det gjelder inndeling av kunst og arkitektur fordi moderne forskning viser at det er vanskelig å sette et byggverk inn i et strengt stilhierarki, og at et periodebegrep også forteller mer om de historiske forholdene som er med å skape kunstverket. I moderne faglitteratur bruker bare betegnelsen periode, men i eldre litteratur inspirert av 1800-talls forskning brukes stilbegrepet.[2]