Antikkens olympiske leker
From Wikipedia, the free encyclopedia
Antikkens olympiske leker, opprinnelig henvist til som olympiske leker (gresk: Ολυμπιακοί Αγώνες, Olympiakoi Agones) [1][2] var en serie atletiske konkurranser som ble avholdt mellom forskjellige bystater i antikkens Hellas. De begynte i 776 f.Kr. i Olympia i Hellas og ble feiret frem til 393 e.Kr. Det var i begynnelsen en festival eller en feiring til ære for guddommen Zevs, men senere ble atletiske tevlinger en del av feiringene, slikt som løping, spydkast, og bryting. Deltagere var representanter fra de greske bystatene og lekene var en av flere fellesgreske leker i antikkens Hellas. Ettersom leken i utgangspunktet for Zevs ga grekerne lekene en mytologisk opprinnelse. De første olympiske leker er tradisjonelt blitt datert til 776 f.Kr.[3] De fortsatte å bli feiret til Hellas kom inn under romersk styre og fram til keiser Theodosius forbød dem i 393 som en del av den politiske prosessen å fremme kristendommen som en statsreligion. Lekene ble før den tid holdt hvert fjerde år, en olympiade, som ble en måte beregne historisk tid for antikkens kronologer.
I løpet av feiringen av lekene ble det innført olympisk fred slik at deltakerne kunne reise fra deres byer og til leken i trygghet. Prisene for seierherrene var en krone av oliven- eller laurbær, men de ble ofte gitt ekstra privilegier når de kom tilbake til sin hjemby. Lekene ble et politisk virkemiddel for de enkelte bystatene for å sikre seg dominans over sine rivaler. Politikere kunne inngå politiske allianser under lekene, og i tider med krig kunne prester ofre til gudene for seier. Lekene var også medvirkende til spre hellenistisk kultur lands landene rundt Middelhavet. Lekene inneholdt også religiøse feiringer. Zevsstatuen i Olympia var en av oldtidens syv underverker. Statuen ble laget av den klassiske skulptøren Feidias rundt år 435 f.Kr., og ble oppreist i Zevs-tempelet i Olympia. Skulptører og poeter kom også til lekene for å vise fram eller framføre sine verker.
Antikkens olympiske leker hadde langt færre hendelser enn de moderne lekene, og kun frifødte greske menn hadde lov til å delta,[4] skjønt det var seierrike kvinnelige stridsvogneiere. Så som de møtte kriteriene for å være tilstede, hadde atleter fra enhver gresk bystat og kongerike tillatelse for å delta, skjønt hellanodikai (Ἑλλανοδίκαι, «dommere av grekere»), myndighetsrådet ved lekene, aksepterte Aleksander I av Makedonia å delta etter at han hadde bevist sin gresk herkomst.[5][6] Lekene ble alltid holdt ved Olympia framfor å bli flyttet mellom ulike lokaliseringer som er tilfellet ved de moderne olympiske leker.[7]