Allan Octavian Hume
From Wikipedia, the free encyclopedia
Allan Octavian Hume (født 6. juni 1829 i St Mary Cray i Kent i London[11], død 31. juli 1912 i London) var en embetsmann, politisk reformator, amatørornitolog, hortikulturist, lege, og en av grunnleggerne av den Indiske nasjonalkongressen, et politisk parti som seinere skulle lede den Indiske selvstyrekamp. Han var en bemerkelsesverdig ornitolog, Hume er blitt kalt «faren til Indisk ornitologi» og, av dem som fant ham dogmatisk, «paven av Indisk ornitologi»[12]. Han var sønn av parlamentsmedlemmet Joseph Hume.
Allan Octavian Hume | |||
---|---|---|---|
Født | 4. juni 1829[1][2] Kent[3][4] Montrose[5] City of Westminster | ||
Død | 31. juli 1912[6][7][8] (83 år) London[9] | ||
Beskjeftigelse | Botaniker, ornitolog, offentlig tjenesteperson, politiker, lege | ||
Utdannet ved | East India Company College UCL Medical School | ||
Far | Joseph Hume[10] | ||
Parti | Kongresspartiet | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Brookwood gravlund | ||
Medlem av | Zoological Society of London | ||
Utmerkelser | Følgesvenn av Order of the Bath Fellow of the Zoological Society of London | ||
Signatur | |||
Hume reiste til India i 1849 og ble ansatt som britisk embetsmann i Etawah i det nåværende Uttar Pradesh. Han gifte seg med Mary Ann Grindall 1853, og ble tildelt Order of the Bath i 1860 for sin innsats under Sepoy-opprøret. Hume ble utnevnt i 1867 til sjef for tollvesenet i Nordvestprovinsene og 1870 til jordbruksminister i Indias regjering. Etter at i 1879 å ha vendt tilbake til provinsregjeringen i Allahabad ble Nasjonalkongressen grunnlagt under Humes ledelse i 1885.