Alkaios
From Wikipedia, the free encyclopedia
Alkaios fra Mytilene (gresk Ἀλκαῖος) (født ca. 620 f.Kr., død 500-tallet f.Kr.) var en lyrisk poet fra øya Lesbos i Egeerhavet. Etter sigende skal han oppfunnet alkaisk versemål. Han ble inkludert i den kanoniske liste med ni lyriske poeter som ble satt sammen av lærde i hellenistiske Alexandria. Han var en eldre samtidig av poeten Sapfo, som han kan ha utvekslet dikt med. Han ble født inn i adelen i byen Mytilene, hovedbyen på Lesbos, hvor han var involvert i politiske feider.
Alkaios Ἀλκαῖος | |||
---|---|---|---|
Født | 7. århundre f.Kr.[1] Mytilene[1] | ||
Død | 560 f.Kr. Lesbos | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, politiker, skribent | ||
Partner(e) | Sapfo | ||
Med drikkevisene oppsto den egentlige lyrikken i form av melos, sang til musikkinstrumentet lyre. Med Alkaios og Sapfo, hvor kun fragmenter av deres dikt er bevart, skiftet versemålene, linjene ble kortere og inndelt i strofer, som regel firelinjete. Alkaios' styrke er hans naturfølelse og umiddelbarheten i det direkte uttrykket. Diktene var viser, ment for framføring, ofte for lystige lag, og med den faste oppfordringen: «La oss drikke!»